Frågedatum: 2026-04-24

RELIS database 2026; id.nr. 19111, RELIS Sør-Øst

Dokumenterte effekter av kosttilskudd med vitamin K2?

Fråga: Fastleger får for tiden mange spørsmål om vitamin K2, og spør om RELIS kan oppsummere det som finnes av dokumentasjon per i dag på brukt av tilskudd av vitamin K2?

Sammanfattning: Det bør tilstrebes adekvat inntak av vitamin K (i form av vitamin K1 eller K2, eller begge), men eventuelle positive helseeffekter ved tilskudd ut over dette er per i dag ikke godt dokumentert.

Utover vitamin- og mineraltilskudd for å korrigere eller forebygge mangeltilstander, mener vi at nytteverdien av kosttilskudd sjelden vil overstige risiko for både ukjente og kjente interaksjoner og bivirkninger.

Svar: Det har vært stor oppmerksomhet knyttet til bruk av vitamin K, og mer spesifikt til vitamin K2, for mulige helseeffekter blant annet ved osteoporose og koronarsykdom. Norske forskere og helsepersonell har også fra tid til annen fremsnakket bruk av vitamin K2 i media, samtidig som det drives utstrakt markedsføring for kosttilskudd med vitaminet. Det er derfor ikke overraskende at fastleger får spørsmål fra pasienter.

I dette svaret har vi tatt utgangspunkt i anerkjente kilder med oppsummert evidensbasert informasjon og publikasjoner fra europeiske og norske matmyndigheter (1-7). Vi har også gjort et oppdatert søk i PubMed på vitamin K2 for å finne om det er publisert nye relevante data i form av randomiserte, kontrollerte kliniske studier.

Vitamin K (vitamin K1 og vitamin K2/menakinoner)
Vitamin K finnes i flere naturlige former med en metylert naftokinonring som felles strukturtrekk. Denne antas å være ansvarlig for vitaminets funksjon som enzymatisk-kofaktor for karboksylering av glutaminsyre i proteiner som regulerer blodkoagulering og benvevsomsetning (6,7).

Det som skiller de ulike formene for vitamin K er sidekjedene, som varierer i lengde og metningsgrad. På grunn av forskjellene i sidekjeden antas de ulike formene å kunne variere noe i absorpsjonsgrad, omsetning og biotilgjengelighet (7). UpToDate angir at biotilgjengeligheten av alle former for vitamin K varierer betydelig, og også er avhengig av andre intraluminale næringsstoffer (2).

Vitamin K1 (fyllokinon) er én forbindelse som dannes i planter, og anses som den dominerende formen av vitamin K i vestlig kosthold. Eksempler på kilder til fyllokinon er mørkegrønne bladgrønnsaker og vegetabilske oljer (soya/oliven/raps) (7).

Vitamin K2 eller menakinoner er flere forbindelser, alle med metylert naftokinonring men med ulike sidekjeder, som produseres av bakterier og kan gjenfinnes i fermentert mat, kjøtt og meieriprodukter. Menakinoner produseres også av tarmbakterier, men hvor stor betydning denne produksjonen har for mennesker er usikker (1-4,7).

Adekvat inntak dekkes normalt via et balansert kosthold
Optimalt daglig inntak av vitamin K er ikke kjent, og anbefalt adekvat inntak er basert på hva som er det estimerte normale inntaket av vitamin K i en frisk populasjon (5-7).

Den europeiske matmyndigheten (EFSA) har fastsatt at adekvat inntak (AI) for vitamin K (K1) er 1 mikrogram/kg kroppsvekt per dag. Ut fra dette anbefales kvinner og menn generelt et daglig inntak på hhv. 65 og 75 mikrogram (basert på "referansevekt") (6). AI vil normalt dekkes via et balansert kosthold (8). Amerikanske kilder angir at et adekvat inntak av vitamin K til voksne kvinner og menn er på hhv. 90 og 120 mikrogram daglig, uten å spesifisere om AI da regnes i form av totalt vitamin K inntak (vitamin K1 og K2) eller kun K1 (3,7). Det danske Fødevareinstituttet har flere tabeller med oversikt over innhold av både vitamin K, K1 og K2 (fra menakinon 4-10) på sine nettsider, som finnes her (se under fanen "Fødevarelister" og "Efter parameter") (9).

Mangel på vitamin K er sjelden (2,4), men personer med malabsorpsjonstilstander, lever/gallesykdom og langvarig bruk av bredspektrede antibiotika kan ha økt risiko. Økt blødningstendens er et klassisk tegn på mangeltilstand (6,7).

Kosttilskudd med vitamin K har to godkjente helsepåstander
I tillegg til at vitamin K2 kan inntas via matvarer som fermentert mat, kjøtt og meieriprodukter, markedsføres en rekke produkter med vitamin K2 som kosttilskudd. I markedsføring av kosttilskudd er det kun tillatt å bruke godkjente helsepåstander (10). Dette er et regelverk som skal beskytte forbruker mot villedende markedsføring (11). Helsepåstandene godkjennes av den europeiske matmiddelmyndigheten (EFSA) og er gjeldende i Norge.

For vitamin K finnes det kun to godkjente helsepåstander (10): "Vitamin K bidrar til normal blodlevring" og "Vitamin K bidrar til å opprettholde normale knokler". Begrunnelsen er som følger (12): "The Panel concludes that a cause and effect relationship has been established between the dietary intake of vitamin K and the maintenance of normal bone and normal blood coagulation". Samtidig angis det at "Such amounts can be easily consumed as part of a balanced diet. The target population is the general population". Påstandene kan brukes både for vitamin K1 og menakinonene (K2).

Det er også blitt søkt om godkjenning for helsepåstander knyttet til effekter på hjerte og blodkar ("arteriell stivhet") for vitamin K2 i form av menakinon-7 (MenaQ7®). Helsepåstanden som ble søkt godkjent var (13): "MK-7 is a highly bioavailable form of vitamin K that helps maintain a healthy cardiovascular system”. Søknaden ble avslått i 2022 med følgende begrunnelse: "Non-compliance with the Regulation because on the basis of the scientific evidence assessed, the evidence provided is insufficient to substantiate this claimed effect for this food".

Tidligere søknader om godkjenning for effekter på hjerte og blodkar som har omfattet alle former for vitamin K2 har også blitt avslått, med følgende begrunnelse: "On the basis of the data presented, the Panel concludes that a cause and effect relationship has not been established between the dietary intake of vitamin K2 and contribution to the normal function of the heart and blood vessels" (13).

Resultater fra kliniske studier er sprikende og ikke entydige
Ved søk i Pubmed har vi ikke funnet nyere studier som endrer konklusjonene fra de anerkjente kildene med oppsummert evidensbasert informasjon som vi har referert til (1-4):

Kort oppsummert har vi ikke funnet at det per i dag er tilstrekkelig evidens til å kunne konkludere om ekstra tilskudd av vitamin K2 gir økt benstyrke eller lavere risiko for benbrudd eller osteoporose. Det har vært motstridende resultater i studier, også med mistanke om at konfoundere, som samtidig inntak av vitamin D og kalsium, kan ha hatt betydning i studier der vitamin K tilskudd eller vitamin K-rik diett har vist positive effekter. Det kan også være at pasienter med vitamin K2-rik diett generelt har hatt en sunnere livsstil enn sammenligningsgruppen. Det er heller ikke slik at alle observasjonsstudier har funnet at lavere vitamin K-status er assosiert med lavere bentetthet eller høyere fraktur insidens. I UpToDate anbefales derfor ikke rutinemessig bruk av tilskudd med vitamin K2 i klinisk praksis til behandling eller forebygging av osteoporose. Linus Pauling Institute anbefaler daglig inntak av et multivitamin/mineraltilskudd og minst en porsjon mørkegrønne grønnsaker for å sikre adekvat inntak av vitamin K.

Forskning har identifisert en mulig mekanisme for hvordan vitamin K potensielt kan hemme kalsifisering av blodårer, eller kanskje heller hvordan mangel på vitamin K kan være negativt. Bakgrunnen for dette er at proteinet MGP i karveggen, som i aktiv form kan spille en rolle for å forebygge vaskulær kalsifisering, er vitamin K-avhengig. Dette er forsøkt studert, men foreløpig er ikke resultatene konklusive. Det er stor heterogenitet i studiematerialene, variasjon i hvilken form og dose av vitamin K som er benyttet og mellom testene som er brukt for vurdering av vaskulær kalsifisering.

Nytte kontra risiko?
Peroralt inntak av vitamin K (vitamin K1 og K2) er forbundet med lav toksistet, og tolereres vanligvis godt (1,3). Hyppigst rapporterte bivirkninger er kvalme, diaré og mageubehag (1). Man bør sikre adekvat inntak av vitamin K, men mangeltilstander er som sagt sjeldne. Dersom man er i tvil om man får i seg nok vitamin K, bør en multivitamin/mineraltablett daglig være tilstrekkelig for å sikre adekvat inntak. En eventuell nytte av å innta ekstra tilskudd eller bruke høye doser er høyst usikker.

Størst risiko for klinisk relevant interaksjon er med warfarin (antikoagulantia som er vitamin-K antagonist). Dette er en velkjent interaksjon, og jevnt inntak av vitamin K må tilstrebes for stabil effekt av warfarin hos disse pasientene (1). Interaksjoner med andre typer legemidler ved inntak av høye doser vitamin K er i liten grad undersøkt.

Kosttilskudd generelt
Kosttilskudd regnes som et næringsmiddel som er beregnet for å supplere et vanlig kosthold (13). Utover vitamin- og mineraltilskudd for å korrigere eller forebygge mangeltilstander, mener vi at nytteverdien av kosttilskudd sjelden vil overstige risiko for både ukjente og kjente interaksjoner og bivirkninger.

Mattilsynet har ingen godkjenningsordning for kosttilskudd, men har ansvaret for tilsyn med at regelverk blir fulgt. De som produserer, importerer og selger kosttilskudd har ansvar for at produktene er trygge ved den anbefalte doseringen og at de ikke inneholder helsefarlige stoffer. For vitaminer- og mineraler i kosttilskudd er det krav til at mengder skal være definerte og standardiserte (13), men det er viktig å være oppmerksom på at mange kosttilskudd også tilsettes ulike plantebaserte materialer. Til disse vil det være knyttet langt mer usikkerhet til innholdsstoffer og mengder av disse. Det er nemlig ingen krav til standardisering eller systematisk analyse av det plantebaserte innholdet i et kosttilskudd. I slike kombinasjonspreparater vil det være knyttet større usikkerhet til risiko ved bruk og mulige interaksjoner med andre legemidler (14).

Utover vitamin- og mineraltilskudd for å korrigere eller forebygge mangeltilstander, mener vi at nytteverdien av kosttilskudd sjelden vil overstige risiko for både ukjente og kjente interaksjoner og bivirkninger.

1. Therapeutic Research Center. Natural Medicines (NatMed). Vitamin K. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Siste litteraturgjennomgang: 15. november 2025).
2. Pazirandeh S, Burns DL. Overview of vitamin K. Version 52.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 25. september 2025).
3. U.S. Department of Health & Human Services. National Institutes of Health. Office of Dietary Supplements. Health Information: Vitamin K (Fact Sheet for Health Professionals). https://ods.od.nih.gov/factsheets/VitaminK-HealthProfessional/ (Sist oppdatert: 29. mars 2021).
4. Oregon State University. Linus Pauling Institute. Micronutrients Information Center: Vitamin K. https://lpi.oregonstate.edu/mic/vitamins/vitamin-K (Sist oppdatert: juli 2022).
5. Helsedirektoratet. Referanseverdier for energi og næringsstoffer. Kapittel 3.3 Vitaminer og mineraler. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/referanseverdier-for-energi-og-naeringsstoffer (Sist endret: 12. november 2025).
6. Blomhoff R, Andersen R et al. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Vitamin K. Nordic Council of Ministeres. https://pub.norden.org/nord2023-003/vitamin-k-.html (Sist oppdatert: 7. mars 2025).
7. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Assessment of dietary intake of vitamin K and maximum limits for vitamin K in food supplements. VKM Report 2018: 03. ISBN: 978-82-8259-300-7. www.vkm.no (Publisert: 28. februar 2018).
8. EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (2025/EØS/12/26). Kommisjonsforordning (EU) 2022/719 av 10. mai 2022. (Publisert: 27. februar 2025).
9. DTU Fødevareinstituttet. Forskningsgruppen for ernæring, bæredygtighed og sundhedsfremme. Frida fooddata.dk. (Søk: 21. april 2026).
10. Mattilsynet. Ernærings- og helsepåstander. Godkjente og avslåtte helsepåstander. https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/merking-av-mat/ernaerings-og-helsepastander (Sett: 20. april 2026).
11. Mattilsynet. Veileder om kosttilskudd. https://www.mattilsynet.no (Sist oppdatert: mars 2025).
12. Euopean Commission. EU register of health claims. https://food.ec.europa.eu/food-safety/labelling-and-nutrition/nutrition-and-health-claims/eu-register-health-claims_en (Sett: 20. april 2026).
13. Mattilsynet. Kosttilskott. https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/kosttilskott (Lest: 21. april 2026).
14. Nergård CS, Roland PDH. Hvordan gi råd om bruk av plantebaserte produkter? Nor Farmaceut Tidsskr 2019; 127(8): 31-3.