Klorprotiksen og citalopram i ammeperioden

Fråga: Barn, ca 14 måneder, med betydelig hypotoni. Mor er bekymret for at dette skyldes hennes bruk av legemidler, Truxal (klorprotiksen) og Cipramil (citalopram), i korte perioder i løpet av de 3 første månedene hun ammet barnet. Legen stiller seg tvilende til dette, men spør RELIS hva som er kjent om disse medisinene i forhold til amming og eventuelle bivirkninger hos diende barn.

Svar: Klorprotiksen
Klorprotiksen er et førstegenereasjons antipsykotikum. Målinger av førstegenerasjons antipsykotika viser at den dosen som barnet får i seg per kilo kroppsvekt er i størrelsesorden 1 % av morens dose per kilo kroppsvekt. Dette er en mengde som generelt sett ikke ansees å ha noen klinisk signifikans hvis ikke legemidlet er svært toksisk (1). I en tidligere utredning fra RELIS (2) refereres en publikasjon av Matheson og medarbeidere (3). Her ble konsentrasjonen av klorprotiksen, og dets metabolitt klorprotiksensulfoksid, målt i melk og serum hos to kvinner som begge ble behandlet med 200 mg klorprotiksen per dag i en kort periode. Melk:plasma-ratio for klorprotiksen varierte mellom 1,2-2,6, mens for metabolitten var melk:plasma-ratio 0,5-0,8. Forfatterne kalkulerte at barna ved et melkeinntak på 800 ml/døgn ville få en døgndose under 15 mikrogram klorprotiksen, som tilsvarer en vektjustert dose på 0,1% av maternal dose. I det ene tilfellet er det angitt at mor tok 200 mg klorprotiksen om kvelden i 6 uker fra 3. uke etter fødselen. Barnet ble ammet, men det angis ikke spesifikt hvorvidt barnet ble påvirket av mors legemiddelbruk. I det andre tilfellet fremgår det ikke klart hvorvidt mor ammet i løpet av de 12 dagene hun fikk klorprotiksen (2, 3).

I Hale's siste utgave av "medication and mother's milk" (4) er det også den samme artikkelen som refereres og man har ingen kontrollerte studier av effekt hos barn der mødre har brukt klorprotiksen under amming. Imidlertid finnes ingen rapporter om at ammende barn har tatt skade av mors bruk av klorprotiksen. Ettersom dette er et preparat som har vært brukt i mange år og som passerer i liten grad over i morsmelk, er det lite sannsysnlig at det er forbundet med skadelige effekter, spesiselt når det er snakk om lave doser over et begrenset tidsrom. Det kan allikevel ikke utelukkes at klorprotixen kan ha uheldig virkning på barn som eksponeres via morsmelk.

Citalopram
Citalopram passerer over i morsmelk i modereate mengder, og vektjustert dose barnet får i seg er 3-9 % av morens dose (dose til barnet per kg kroppsvekt i prosent av morens dose per kg kroppsvekt) (5). Blandt de forskjellige SSRI preparatene er det funnet at passasje over i brystmelk er størst for fluoksetin, citalopram og fluvoksamin, og oftest under deteksjonsgrensen for de øvrige SSRI som er undersøkt (5, 6). Oftest anbefales å fortsette amming selv om mor behandles med SSRI, men det understrekes at det ikke er stort nok datagrunnlag for å trekke sikre konklusjoner for citalopram og at risikoen ikke er avklart når det gjelder eventuelle langtidseffekter (6). De bivirkningene hos ammende barn som har vært mistenkt forårsaket av SSRI er uspsifikke fenomen som kolikk, skriking, uro, døsighet og søvnproblem, og symptomene har forsvunnet når mor har sluttet å amme (5).

I to mindre studier der barn hadde blitt eksponert for citalopram og fluoksetin i fosterlivet og via brystmelk fant man ingen uheldige effekter på den nevrologiske utviklingen i løpet av barnets første leveår (5). Utover dette har vi ikke funnet andre studier som har sett på langtidseffekt hos barn som har vært eksponert for citalopram i ammeperioden.

Konklusjon
Klorprotiksen passerer i liten grad over i morsmelk. Det finnes ingen rapporter om skadelige effekter hos barn som er eksponert for dette preparatet gjennom morsmelk. Imidlertid er de data som foreligger for sparsomme til helt å utelukke mulige uheldige effekter hos barnet. Citalopram passerer over i morsmelk i større grad, barnets vektjusterte dose blir 3-9 % av morens inntak. Uspesifikke bivirkninger hos barn har vært assosiert med bruk av SSRI-preparater, dette har fosvunnet når mor har sluttet å amme. To mindre studier fant ingen uheldig effekter på den nevrologiske utviklingen ved oppfølging av eksponerte barn over det første leveåret.

1. Nordeng H, Spigset O. Bruk av antipsykotika ved graviditet og amming. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123 (15): 2033-5.
2. RELIS database 2005; spm.nr. 815, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
3. Matheson I et al. Presence of chlorprothixene and its metabolites in breast milk. Eur J Clin Pharmacol 1984; 27: 611-3.
4. Hale T, editor. Medications and mothers' milk 2004; 11th ed.: 168.
5. Spigset O, Hägg S. Nya antidepressiva läkemedel under graviditet och aning. Läkartidningen 2004; 101: 1176-1181.
6. RELIS database 2004; spm.nr. 1347, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)