Frågedatum: 2002-06-06
RELIS database 2002; id.nr. 115, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dikloksacillin og amming



Fråga: Ønsker opplysninger om risiko for barnet når det ammes og mor tar Diclocil (dikloksacillin) for mastitt. Spør dessuten om det er alternative antibiotika til behandling av mastitt.

Svar: Mastitt er oftest forårsaket av penicillinaseproduserende gule stafylokokker (1). Et betalaktamasestabilt penicillin som dikloksacillin eller kloksacillin 250-500 mg x 4 er derfor førstevalg når antibiotisk behandling av mastitt er indisert, dvs. når ikke brysttømming alene er nok til å kurere betennelsen (1,2,3). I Sverige anbefales flukloksacillin, dette har ikke markedsføringstillatelse i Norge, men er et antibiotikum med tilsvarende egenskaper som dikloksacillin (4). Behandlingstid er 7-10 dager. Erytromycin eller klindamycin anbefales ved penicillinallergi (1), klindamycin er for barnet et dårligere alternativ, se nedenfor.

Amming kan fortsettes unntatt ved funn av abscess, der incisjon og drenasje er indisert (1).

Hvis det er holdepunkter for at infeksjonen ikke skyldes penicillinaseproduserende stafylokokker, kan mor behandles med fenoksymetylpenicillin 0.65 g morgen og middag og 1.3 g om kvelden (3).

Dikloksacillin/kloksacillin Forskjellige kilder gir ulik informasjon om dikloksacillin og overgang i morsmelk (3,5,6,7). Hale angir teoretisk overgang av dikloksacillin til 45 mikrogram/kg/dag, kloksacillin 60 mikrogram/kg/dag (5). Små mengder penicillin kan gi sensibilisering, utslett og diare, så produsenten mener det kan være grunn til en viss forsiktighet (6,7). Ved å legge amming i forkant av mors tablettinntak reduseres den (minimale) risikoen ytterligere. I USA er dikloksacillin oppført i sikreste kategori, L1, for kloksacillin anses risikoen for gastrointestinale bivirkninger som diare noe større og det er plassert i kategori L2 (5).

Erytromycin Erytromycin kan brukes i behandling av mindre alvorlige infeksjoner med gule stafylokokker og er det sikreste alternativet for barnet dersom mor er sikker penicillinallergiker. Det virker godt på stafylokokker, men enkelte stammer er resistente (7). Problemet er sannsynligvis større i andre land enn i Norge og Sverige der bruk av makrolider ikke er så utbredt. En resistensbestemmelse eller klinisk undersøkelse etter et par dagers behandling vil kunne avsløre ev. terapisvikt.

Klindamycin Klindamycin er et vanlig alternativ for behandling av infeksjoner med stafylokokker hos penicillinallergikere, men pga. fare for pseudomembranøs kolitt anbefales restriktiv bruk. Det går i større grad over i morsmelk og selv om mengden antagelig er for liten til å gi problemer er blodig diare rapportert hos ett barn (5). Hale angir teoretisk overgang til 0.6 mg/kg/dag, Bennett beregner det til 1.4 % av vektjustert voksen dose eller ca. 3 % av terapeutisk barnedose (3 mg/kg) (9) . Er i USA plassert i risikokategori L3. Det må derfor anses som et dårligere valg.

Konklusjon Mastitt er hyppig forårsaket av penicillinaseproduserende gule stafylokokker og dikloksacillin er da førstevalg hvis medikamentell behandling er indisert. Ved sikker penicillinallergi hos mor er erytromycin sikreste alternativ. Hvis det er holdepunkter for at infeksjonen ikke skyldes penicillinaseproduserende stafylokokker, kan mor behandles med fenoksymetylpenicillin. Dikloksacillin og erytromycin går i liten grad over i morsmelk. Ved mastitt uten abscessdannelse anses det det derfor ikke nødvendig å avbryte amming, men tidspunkt for amming kan om mulig forsøkes lagt i forkant av mors tablettinntak.

Referenser:
  1. Smittevernloven. Håndbok. Bruk av antibiotika i sykehus. IK-2737. Statens helsetilsyn 2000; 47, 124. www.helsetilsynet.no/trykksak/ik-2737/index.htm
  2. Smittevernloven. Håndbok. Antibiotika i allmennpraksis. IK-2693. Statens helsetilsyn 1999: 84-5. www.helsetilsynet.no/trykksak/ik-2693/index.htm.
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no (3. juli 2002).
  4. Apoteksbolaget. Läkemedelsboken 2001; 466.
  5. Hale T, editor. Medications and Mother's Milk 2000; 9th ed.: 15-16, 154, 164, 197, 239.
  6. FASS Läkemedel i Sverige. http://www.fass.se (6. juni 2002).
  7. Felleskatalog. http://www.felleskatalogen.no (6. juni 2002).
  8. Scholar EM, Pratt WB, eds. The Antimicrobial Drugs 2000; 2nd ed.: 172-4.
  9. Bennett PN, editor. Drugs and Human Lactation 1996; 2nd ed.: 135-6.