Metylfenidat og vekstretardasjon

Fråga: Jente på 14 år har brukt Ritalin (metylfenidat) i 6 måneder, etterfulgt av Concerta (metylfenidat, depottablett) i 1,5 år. Hun har vokst svært lite (nå 152 cm) og mor lurer på om dette kan ha sammenheng med metylfenidatbehandlingen. Lege finner vekstretardasjon listet i Felleskatalogen og spør om RELIS har noe mer informasjon om denne bivirkningen.

Svar: I følge preparatomtalen til Concerta (metylfenidat, depottablett) er mild veksthemming ved langtidsbruk en sjelden bivirkning av preparatet (1).

Hvorvidt stimulerende legemidler som benyttes mot ADHD har veksthemmende effekt er mye diskutert og en rekke studier er utført. I en oversiktsartikkel om dette har forfatterne identifisert 29 studier med stimulerende legemidler der resultatene er både positive og negative med hensyn til vekstretardasjon (2). Det påpekes her at ulike metoder var brukt og flere av studiene var av dårlig kvalitet. Blandt de studiene med solid metodologi var det en sammenheng mellom bruk av stimulerende legemidler og vekstretardasjon. Det synes som veksthemmingen i gjennomsnitt er omtrent 1 cm per år de første 3 årene av behandlingen, men det understrekes at prospektive kontrollerte studier er nødvendig for å verifisere en slik sammenheng. Det er mulig at dette i noe grad er doserelatert da veksthemming i mindre grad er sett ved doser under 20 mg daglig. Det synes også å opptre sjeldnere med metylfenidat enn med deksamfetamin.

I en annen oversiktsartikkel fremkommer det at vekstretardasjon som følge av stimulerende legemidler er liten, og at den totale lengdevektsen ikke påvirkes (3). Videre at det kan være doserelatert, og sjeldnere på metylfenidat enn deksamfetamin, slik også Paulton (2) fremholder. Effekt på vekst antas av noen å være sekundært til nedsatt apetitt, som jo er velkjent på amfetaminlignende preparater, men det er ingen studier som klart demonstrerer en slik sammenheng. Det er økende bruk av metylfenidat over lang tid, men det finnes ikke studier som har evaluert sikkerheten hos pasienter som behandles fra de er barn til de blir voksne (3).

Andre kilder angir også veksthemming som en omdiskutert bivirkning av metylfenidat, og bruker vage formuleringer som "liten eller ingen effekt på høyde" (4) eller "kan muligens resultere i mindre vekstretardasjon" (5). Det hevdes også at dette kan være forbigående og at barnets totale lengdevekst neppe blir påvirket.

Konklusjon
Det er til dels motstridende data og studier av dårlig kvalitet hva angår mulig veksthemmende effekt av stimulerende legemidler. I følge de kilder vi har konsultert kan det synes som stimulerende legemidler kan gi en mindre veksthemming, i gjennomsnitt omtrent 1 cm per år, men at dette er forbigående og neppe har effekt på den totale lengdeveksten. Imdlertid mangler gode studier på langtidseffekter av metylfenidatbehandling, inkludert konsekvenser på vekst.

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Concerta. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 15.03.2005).
2. Paulton A. Growth on stimulant medication; clarifying the confusion: a review. Arch Dis Child 2005; 90(8): 801-6.
3. Hechtman L, Greenfield B. Long-term use of stimulants in children with attention deficit hyperactivity disorder: safety, efficacy, and long-term outcome. Paediatr Drugs 2003; 5(12): 787-94.
4. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug information 2005: 2376.
5. Klasco RK (Ed): Methylphenidate hydrochloride (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (02.12.2005).