Frågedatum: 2002-02-05
RELIS database 2002; id.nr. 123, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Informasjon om NaSSA



Fråga: Informasjon om NaSSA og ev. sammenligning med SSRI når det gjelder virkninger og bivirkninger.

Svar: NaSSA er samlebetegnelse for en gruppe antidepressiva som øker frigjøringen av både noradrenalin og serotonin (1,2,3,4). Mirtazapin (Remeron) er det eneste legemidlet i denne gruppen med markedsføringstillatelse i Norge (5,6). Det virker ved å blokkere sentrale presynaptiske alfa2-reseptorer og postsynaptiske 5HT2- og 5HT3-reseptorer, samt histamin H1-reseptorer, men ikke 5HT1-reseptorer. Dette til forskjell fra SSRI'ene som blokkerer alle og gir økt serotoninreopptak. Resultatet blir at både noradrenalin- og serotoninfrigjøring øker og dette antas ha betydning for antidepressiv effekt. Blokkeringen av bare 5HT2- og 5HT3-reseptorer betyr at de typiske ikke ønskede bivirkningene av ikke-selektiv serotoninstimulering (søvnløshet, agitasjon, seksualproblemer og kvalme) teoretisk sett vil bli mindre.

Det er også to andre nye grupper antidepressiva: SNaRI, representert ved venlafaksin og nefazodon, som er serotonin- og nordrenalinreopptakshemmere og NaRI, representert ved reboksetin, som er en noradrenalinreopptakshemmer (1).

Alle disse legemidlene skiller seg fra SSRI'ene i sin virkemekanisme og har dermed også forskjellig bivirkningsprofil.

Kliniske studier av virkning av mirtazapin på depresjon har oftest sammenlignet det med enten placebo eller de gamle tricykliske antidepressiva (2,7,8). I alle studier har mirtazapin vist god effekt, på linje med andre antidepressiva. Langtidsstudier mangler (2). Muligens kan mirtazapin være gunstig for depressive pasienter som også har angst- og søvnproblemer (9).

Bivirkninger:
De uønskede effektene er stort sett milde og kan også forsvinne etter en tids bruk (2,6). Mirtazapins høye affinitet til histamin H1-reseptorer gir døsighet i lave doser og det anbefales ikke å gi dagsdoser lavere enn 15 mg. I høyere doser fører økt noradrenalinfrigjøring til at døsighet paradoksalt nok blir et mindre problem. De vanligste bivirkningene, sett hos mer enn 10 %, er døsighet, uttalt tretthet, vektøkning og økt appetitt. Andre vanlige bivirkninger er munntørrhet, forstoppelse og svimmelhet. I motsetning til mange andre antidepressiva er det ikke sett påvirkning av seksualfunksjon. Dette siste er riktignok ikke systematisk studert. Mirtazapin synes heller ikke å ha noen effekter av klinisk betydning på hjerte-kar eller føre til endret krampeterskel.

Mirtazapin har hos noen pasienter påvirket laboratorietester og har også vært assosiert med alvorlig neutropeni (1). Det anbefales derfor at det seponeres om pasienten utvikler tegn på infeksjon med fall i antall hvite blodlegemer og at pasienten følges opp.

Konklusjon:
Mirtazapin har til korttidsbruk (inntil 6 md.) vist seg å være like effektivt som de tradisjonelle tricykliske antidepressiva og fluoksetin til behandling av moderat til alvorlig depresjon. Data fra langtidsstudier er få og det foreligger heller ikke studier på behandling av alvorlig syke som ikke har hatt effekt av andre antidepressiva.

Mirtazapin synes å tolereres bedre enn de tradisjonelle tricykliske antidepressiva og like bra som fluoksetin. Men, tretthet og munntørrhet er vanlig og pasienter kan legge på seg.

Referenser:
  1. Kent JM. SNaRIs, NaSSAs, and NaRIs: new agents for the treatment of depression. Lancet 2000; 355: 911-8.
  2. An. Mirtazapine - another new class of antidepressant. Drug Ther Bull 1999; 37: 1-3.
  3. Mirtazapin (Remeron). I: Lingjærde O. Psykofarmaka 2001; 2. utg.: 310-2.
  4. Holm KJ, Markham A. Mirtazapine: a review of its use in major depression. Drugs 1999; 57(4): 607-31.
  5. Remeron. Produktresume. www.mpa.se/documentum/SPC/09001be58004df.html (20.02.02).
  6. Kasper S, Praschak-Rieder N, Tauscher J, Wolf R. A risk-benefit assessment of mirtazapine in the treatment of depression. Drug Saf 1997; 17(4): 251-64.
  7. Specific issues in depression. MeReC Briefing 2002; issue no 17: 1-5.
  8. Anttila SA, Leinonen EV. A review of the pharmacological and clinical profile of mirtazapine. CNS Drugs Rev 2001; 7(3): 249-64.
  9. Olver JS, Burrows GD, Norman TR. Third-generation antidepressants: do they offer advantages over the SSRIs? CNS Drugs 2001; 15(12): 941-54.