Q10 og statiner

Fråga: Statiner hevdes fra flere hold kan føre til reduksjon i intracellulære nivåer av co-enzym Q10, og såvidt jeg ser på søkomotoren medline er det flere artikler som foreslår dette som en mekanisme bak myopatiene og til og med hjertesvikt på pasienter på statiner. Jeg har hørt at leger i sør Europa, da spesielt Italia forskriver Q10 i doser på 100-200mg til alle som står på statiner nettopp for å unngå denne effekten. Lege spør om dette er reelt og om hvorfor det ikke anbefales pasienter på statiner å ta Q10?

Svar: RELIS har tidligere utredet bruk av Q10 og statiner (1,2) og oppdatert søk er utført.

Utredningen fra 2003 konkluderer med at koenzym Q10 har vist lovende, men til dels motstridende resultater, spesielt ved behandling av kardiovaskulære sykdommer. Den mulige terapeutiske effekten er per i dag ikke tilstrekkelig dokumentert. Det er derfor behov for større placebokontrollerte studier av bedre kvalitet. Statiner kan redusere serumkonsentrasjonen av Q10 ved å blokkere syntesen av mevalonsyre, som er en perkursor for Q10, den kliniske relevansen er imidlertid uklar. Tilskudd av Q10 til pasienter som behandles med statiner bør derfor ikke anbefales med utgangspunkt i dagens dokumentasjon (1).

Oppdaterte søk gir oss flere oversiktsartikler og få nye kliniske studier. De kliniske studiene gir ikke ny informasjon som resulterer i endret praksis vedrørende tilskudd av Q10 (3,4). Oversiktsartiklene er også entydige på at man har mangelfulle sammenhenger mellom statinbehandling og tilskudd av Q10 (5-6).

I en åpen studie ble Q10 konsentrasjonen i muskel målt hos pasienter (n=18) med økt CK-verdier som fikk standard statinbehandling. Resultatene viste ingen statistisk forskjell mellom Q10 konsentrasjonene hos disse pasientene og kontrollgruppen (3).

I en 6-måneders studie ble effekten av simvastatin på venstre ventrikkelfunksjon, Q10-nivåer og Vit E undersøkt hos 21 pasienter med hyperkolesterolemi med normal venstre ventrikkelfunksjon. Denne studien konkluderte blant annet med at simvastatin (20 mg/dag) reduserte Q10-nivåer i plasma, mens raito Q10/LDL økte. Simvastatinbehandling er ikke assosiert med nedsatt venstre ventrikulær systolisk eller diastolisk funksjon hos pasienter med hyperkolesterolemi etter 6 måneders behandling (4).

En oversiktsartikkel (kun sammendrag tilgjengelig) fra 2006 konkluderer med at Q10 som rutine tilskudd for alle pasienter som bruker statiner i forebyggelse av myotoksisitet ikke er anbefalt. Begrensede data tyder imidlertid på at pasienter med familiær hyperkolesterolemi, hjertesvikt, og som er over 65 år muligens kan ha effekt av tilskudd av Q10 (5).

En annen oversiktsartikkel som nylig er publisert (aug 2005) gir en grundig gjennomgang av statiner og Q10. Vedrørende kardiovaaskulære sykdommer er det vist at noen pasienter har myokardielt Q10-verdier på 67% og 58% sammenlignet med en kontrollgruppe. En mulig sammenheng er også rapportert mellom grad av Q10-mangel i blodet og myokardielt vev og alvorlighetsgrad av sykdom. Den variable og kontinuerlige nødvendigheten av energi til hjerte, gjør hjertet til sårbart ved feil i den mitokondrielle energimetabolismen. Årsaken til Q10-mangel i pasienter med kardiovaskulær sykdom er ikke funnet (6).

Oversiktsartikkelen diskuterer videre alle 15 publiserte kliniske studier fra 1990 til 2004 som undersøker effekten av statinbehandling på endogen Q10-status. En reduksjon av Q10-nivå er sett i 13 av disse studiene. Ved nærmere gjennomgang av disse studiene ses store, men variable reduksjoner av serum Q10-nivåer. I 2 av disse studiene er klare doseavhengige effekter sett. Tolkningen av disse studiene er ikke enkle, siden alle har målt Q10-nivåer i plasma/serum, men få har undersøkt vev eller celler, som blodplater og skjelettmuskler. I slike studier har man ikke funnet sammenhenger mellom statiner og Q10-mangel. Serumkonsentrasjonene av Q10 er avhengige av både kost og hepatisk biosyntese. Effekten av kost er spesielt viktig. Q10 har en sirkulatorisk halveringstid på ca. 24 timer og matinntak medvirker opp til 25 % av Q10-nivåene i serum. Dette er ikke tatt høydepunkt for i alle studiene. Andre faktorer som gamma-glutamyltranspeptidase aktivitet, kjønn, treningsintensitet/-hyppighet og alder påvirker alle Q10-nivåer er heller ikke tatt med i analysene. Sammenhengen mellom Q10-nivåer og lipider i fullblod er også ignorert i flere av studiene. Forfatterne konkluderer blant annet med at det gjenstår å konfirmere i kliniske studier at statiners bivirkninger som myopati, skyldes reduserte Q10-nivåer (6).

Konklusjon
Vi kan ikke finne nye holdepunkter i litteraturen for å endre oppfatning om tilførsel av Q10 ved bruk av statiner. De store placebo-kontrollerte studier synes fortsatt å mangle. Tilskudd av Q10 til alle pasienter som bruker statiner kan derfor ikke anbefales.

1. RELIS database 2003; spm.nr. 2475, RELIS Vest. (www.relis.no)
2. RELIS database 2004; spm.nr. 1309, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
3. Lamperti C, Naini AB, Lucchini V, et al. Muscle coenzyme Q10 level in statin-related myopathy. Arch Neurol 2005; 62: 1709-12.
4. Colquhoun DM, Jackson R, Walters M, et al. Effects of simvastatin on blood lipids, vitamin E, coenzyme Q10 levels and left ventricular function in humans. Eur J Clin Invest 2005; 35: 251-8.
5. Levy HB, Kohlhaas HK. Considerations for supplementing with coenzyme Q10 during statin therapy. Ann Pharmacother 2006; 40: 290-4 abstract.
6. Hargreaves IP, Duncan AJ, Heales SJ, et al. The effect of HMG-CoA reductase inhibitors on coenzyme Q10: possible biochemical/clinical implication. Drug Saf 2005; 28: 659-76.