Dokumentasjon av kondroitin ved kneleddsartrose

Fråga: Pasient med kneleddsartrose bruker glukosamin (Gluxine) med effekt, men kan bare ta en til to tabletter om dagen på grunn av magebesvær. Hva med kondroitin og dokumentasjon?

Svar: RELIS har tidligere utredet dokumentasjon om glukosamin og kondroitin (1).

Preparater som inneholder kondroitin er ikke registrert i Norge, og det finnes heller ingen kombinasjonspreparater med markedsføringstillatelse her i landet, men de kan skaffes på godkjenningsfritak. Kondroitinsulfat tilhører klassen glukosaminoglykaner og består av glukuronsyre og galaktosamin. Produktet fremstilles fra brusk fra hai og storfe, og er blitt brukt ved blant annet slitasjegikt (1).

Man bør være obs på at glukosamin og kondroitin i en rekke andre land ikke er klassifisert som legemidler, og at mange av preparatene produseres som kosttilskudd. Dette betyr at de ikke nødvendigvis er produsert under de strenge kvalitetskriterier som kreves ved produksjon av legemidler. Kombinasjonspreparater med glukosamin og kondroitin (Glucosamine Plus, Glucosamine Plus Extra Strength), som har god dokumentasjon for produksjonsmetoder og kvalitet kan skaffes på godkjenningsfritak. Norsk Medisinaldepot tar inn preparatene (1). Både glukosamin og kondroitin er endogene stoffer og komponenter i leddbrusk.

Clinical evidence, en vevside som eies av BMJ Publishing Ggroup, oppsummerer hva som er tilgjengelig klinisk dokumentasjon om behandlinger ved forskjellige sykdommer. De konkluderer med at kondroitin muligens har effekt ved kneleddsartrose (2). Dette er basert på blant annet en metaanalyse som har gjennomgått randomiserte kliniske placebo-kontrollerte studier. Studiene viser at kondroitin reduserer smerte og forbedrer kneleddets funksjon sammenlignet med placebo basert på pasientrapportering. Imidlertid mangler det studier som viser strukturelle forandringer ved kondroitinbehandling av kneleddsartrose (3).

En nylig publisert randomisert klinisk studie sammenlignet behandling av glukosamin, kondroitinsulfat, glukosamin og kondroitinsulfat, celecoksib og placebo hos pasienter (n=1583) med symptomatisk kneartrose. Verken glukosamin, kondroitinsulfat eller de to i kombinasjon ga bedre effekt på knesmerter enn placebo. En mulig svakhet ved studien er at så mange som 60 % av pasientene i placebogruppen fikk effekt, og pasientenes milde grad av smerter kan ha gjort det vanskelig å oppdage eventuelle forskjeller i effekt av de ulike behandlingene (4).

Ved kneleddsartrose er brukte doser av kondroitin fra 800 til 1200 mg per dag. Dosen kan tas enten en gang per dag eller fordelt i doser gjennom dagen. Oral administrasjon av kondroitin (opp til 10 g per dag) i opp til 6 år er ikke assosiert med betydelige bivirkninger eller avvikende klinisk-kjemiske parametre (5).

Konklusjon
Kondroitin har i randomiserte placebo-kontrollerte kliniske studier vist reduksjon av smerter og forbedring av kneleddsfunksjon hos pasienter med kneleddsartrose. Ingen randomiserte placebo-kontrollerte kliniske studier har vist strukturelle forandringer i kneleddet som følge av begandling med kondroitin.

1. RELIS database 2006; spm.nr. 1886, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
2. Clinical evidence. Osteoarthritis of the knee. Chondroitin. www.clinicalevidence.org (Oppdatert: Juni 2004).
3. Richy F, Bruyere O, Ethgen O, et al. Structural and symptomatic efficacy of glucosamine and chondroitin in knee osteoarthritis: a comprehensive meta-analysis. Arch Intern Med 2003;163:1514-1522.
4. Clegg D, Reda DJ et al. Glucosamine, chondroitin sulfate and the two in combination for painful knee osteoarthritis. New Engl J Med 2006; 354 (8): 795-808.
5. Klasco RK (Ed): Chondroitin (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (20.03.2006).