Kreatin i kroppsbyggermiljø

Fråga: I styrketreningsmiljøer er kreatin og andre stoffer sterkt lansert i oppbygging av muskelmasse etc. Det har stor gjennomslagskraft hos ungdommer, det er dyrt og markedsføres rått. Hva er virkning og eventuelt bivirkningene av kreatin? Hva vet en om eventuelle skadevirkninger og hvilke virkninger er dokumentert? Som helsesøster sier jeg at ved et sunt kosthold får du i deg det du trenger.

Svar: Kreatin er et endogent stoff som dannes fra aminosyrene glycin, arginin og metionin, og produseres i lever, nyrer og pankreas. Det fraktes så til musklene der det finnes som fritt kreatin eller kreatinfosfat. Kreatinfosfat spiller en viktig rolle i muskelcellenes energiomsetning. I tillegg til at vi syntetiserer kreatin, får vi også i oss kreatin gjennom kosten, hovedsakelig i kjøtt, kylling og fisk. Vanlig inntak gjennom kosten er 1 g per dag (1, 2).

Det finnes en rekke publikasjoner om kreatin og effekter hos idrettsutøvere. I en oversiktsartikkel og i kostholdsanbefalingen fra Sosial- og Helsedirektoratet fremkommer det at kreatin medfører prestasjonsøkning i øvelser med maksimal intensitet og kort varighet. Det er ikke vist at kreatin medfører prestasjonsøkning i utholdenhetsøvelser med varighet over 60 minutter. Omtrent 30 % av de som tar kreatin får ikke økt kreatinnivå i muskulatur og får dermed ingen prestasjonsøkende effekt (1, 2).

Selv om kreatin er et endogent stoff, kan man ikke se bort fra at tilskudd over tid kan ha uheldige effekter. De fleste som tar kreatin opplever vektøkning på minst 1 kg raskt etter oppstart med tilskuddet. De vanligste bivirkningene er kvalme og andre gastrointestinale plager, kramper i muskulaturen og hodepine. Det er rapportert enkelttilfeller av redusert nyrefunksjon, men årsakssammenhengen med kreatin er uklar. Kreatin kan gi dehydrering og det er derfor viktig å sørge for nok væskeinntak. Det foreligger ingen studier på langtidseffekter ved bruk av kreatin, og det kan ikke utelukkes at langtidsbruk medfører helseskadelige effekter (1, 2).

Det skal også nevnes at kreatin og andre stoffer som markedsføres som prestasjonsfremmende er ansett for å være den gruppen av tilskudd med størst risiko for å være forurenset med forbudte stoffer (1).

Sosial- og Helsedirektoratet fraråder på generelt grunnlag bruk av tilskudd med ergogene stoffer, og angir at tilstrekkelig og variert kosthold normalt vil dekke den anbefalte mengden av samtlige næringsstoffer (1, 3).

Konklusjon
Det finnes dokumentasjon som taler for at tilskudd av kreatin har prestasjonsfremmende effekt i øvelser med maksimal intensitet og kort varighet. Imidlertid får omtrent 30% av brukerne ingen økning i kreatinnivå, og dermed ingen prestasjonsøkende effekt. I utholdenhetsøvelser med varighet over 60 minutter har kreatin ingen effekt. Bivirkninger omfatter kvalme og gastrointestinalt ubehag, hodepine, vektøkning, muskelkramper og dehydrering. Eventuell påvirkning av nyrefunksjonen er uklar.

1. Sosial- og helsedirektoratet. Mat og prestasjon. Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere (utgitt november 2003, nr. IS-1132). http://www.shdir.no/publikasjoner/rapporter/mat_og_prestasjon_2672
2. Calfee R, Fadale P. Popular ergogenic drugs and supplements in young athletes. Pediatrics 2006; 117(3): e577-89.
3. RELIS database 2004; spm.nr. 723, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no).