Er det forskjeller mellom innholdet i selolje og fiskeolje?

Fråga: Apoteket har begynt å ta inn selolje fra Gevita (www.gevita.no). Denne inneholder en fettsyre (DPA) som skal være bra for leddene. Hva er forskjellene mellom innholdet i selolje og fiskeolje? Er det ikke DPA i fiskeolje? Finnes det sammenlignende studier? Er det strukturforskjeller på fettsyrene i selolje og fiskeolje?

Svar: Fiskeolje og selolje består av store mengder langkjedede, flerumettede fettsyrer som kalles omega-3 fettsyrer (n-3 PUFA). Av n-3 PUFA er bare eikosapentaensyre (EPA), dokosaheksaensyre (DHA) og dokosapentaensyre (DPA) marine, dvs. at de kun finnes naturlig i sjømat (f. eks. fisk, sel og hval) (1, 2).

Fiskeolje (torskeleverolje) og selolje inneholder omtrent samme totale mengde med n-3 PUFA, men selolje inneholder generelt noe mer DPA og noe mindre EPA og DHA enn fiskeolje (1). EPA har en kjedelengde på 20 karbonatomer, mens DPA og DHA har en kjedelengde på 22 karbonatomer. DPA og DHA skilles fra hverandre ved at DHA har en dobbelbinding mer enn DPA. Både i fiske- og selolje utgjør EPA og DHA hovedmengden av omega-3 fettsyrene (3). Det er også først og fremst DHA og EPA som har vært gjenstand for forskning, og som har vært assosiert med biologiske effekter (4). DPA er lite omtalt i litteraturen. Dette er nok først og fremst fordi forskningen på dette feltet har vært fokusert på fiskeolje (torskeleverolje).

Ved søk i tilgjengelige databaser har vi ikke funnet dokumentasjon på at marin olje med større mengder DPA i forhold til EPA og DHA er gunstigere med hensyn til biologiske effekter enn olje med lavere innhold DPA. Fiskeolje med ulike mengder EPA og DHA ble undersøkt for anti-inflammatorisk aktivitet hos mus. Studien indikerte at en større mengde EPA i forhold til DHA kunne være gunstig i forhold til anti-inflammatorisk aktivitet. Studien konkluderte at anti-inflammatorisk aktivitet av ulike fiskeoljer kan variere avhengig av forholdet mellom de ulike n-3 PUFA (5). Det totale innholdet av n-3 PUFA varierer mellom fiskesorter (sjømat) og er bla. også avhengig av miljøet de har vokst opp i (6).

Fettsyrene er bundet til glyserol. Det er ikke strukturforskjeller mellom fettsyrene i selolje og fiskeolje, men det er vist at fettsyrene i selolje fortrinnsvis er bundet i posisjon 1 eller 3 mens de i fiskeolje er bundet i posisjon 2 til glyserolmolekylet (3). En studie med 120 friske frivillige med hyperkolesterolemi viste at til tross for at selolje inneholder noe mindre EPA enn fiskeolje, var serumkonsentrasjonen av EPA hos personene som inntok 15 ml selolje i 14 måneder noe høyere enn hos de som inntok tilsvarende mengde fiskeolje (3). Det er mulig at PUFA fra selolje er mer tilgjengelig enn PUFA fra fiskeolje. Det er foreslått at dette kan skyldes at fettsyrene har ulik intramolekylær plassering på glyserolmolekylet (1, 7). I følge studien er det usikkert hvorvidt forskjellene som ble observert er klinisk relevante (3).

I en annen studie ble selolje og fiskeolje administrert til hamstere i 3 uker. Fosfolipidkonsentrasjonen i serum var lavere og den i leveren høyere i seloljegruppen enn i fiskeoljegruppen. En mer effektiv reduksjon av arakidonsyreinnholdet i leverens fosfolipider og serum fosfatidylkolin ble observert for seloljegruppen sammenlignet med fiskeoljegruppen. Det ble konkludert med at ulikheten i intramolekylær distribusjon av n-3 PUFA påvirker glyserolipidmetabolisme og arakidonsyreinnholdet i serum og leverfosfolipider i hamster (8).

Rotter ble administrert fiskeolje eller selolje intragastrisk, og mesenterisk lymfe ble samlet over en periode på 24 timer. Ingen statistisk signifikante forskjeller ble observert når det gjaldt den totale absorpsjonen av n-3 PUFA, men fettsyrene fra fiskeolje så ut til å bli bedre absorbert i intial fase (9).

Selolje har vist å inneholde noe mer monoumettede fettsyrer (MUFA) sammenliknet med torskeleverolje (3). En eventuell helsemessig betydningen av dette er ikke kjent.

Konklusjon
Selolje og fiskeolje inneholder de samme omega-3 flerumettede fettsyrene (PUFA). Selolje inneholder noe mer dokosapentaensyre (DPA) og noe mindre eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA) sammenlignet med fiskeolje. PUFA i selolje er fortrinnsvis bundet i posisjon 1 og 3 mens PUFA i fiskeolje er bundet i posisjon 2 til glyserolmolekylet. Det finnes få sammenlignende studier på fiskeolje og selolje, og det er derfor usikkert hvorvidt forskjellene mellom dem har klinisk relevans.

1. Madland TM, Björkkjær T, Burnborg LA et al. Subjective improvement in patients with psoriatic arthritis after short-term oral treatment with seal oil. A pilot study with double blind comparison to soy oil. J Reumatol 2006; 33(2): 307-10.
2. Drevon CA. Bruk og misbruk av kosttilskudd. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(9); 1240-2.
3. Brox J, Olaussen K, Østerud B, Elvevoll E et al. A long-term seal- and cod-liver-oil supplementation in hypercholesterolemic subjects. Lipids 2001; 36(1): 7-14.
4. Stulnig TM. Immunomodulation by polyunsaturated fatty acids: Mehcanisms and effects. Int Arch Allergy Immunol 2003; 132: 310-21.
5. Bhattacharya A, Sun D, Rahman M et al. Different ratios of eicosapentaenoic and docosahexaenoic omega-3 fatty acids in commercial fish oils differentially alter pro-inflammatory cytokines in peritoneal mecrophages from C57BL/6 female mice. J Nutr Biochem 2006 In press.
6. Holub BJ. Clinical nutrition: 4. Omega-3 fatty acids in cardiovascular care. CMAJ 2002; 166(5): 608-15.
7. Small DM. The effects of glyceride structure on absorption and metabolism. Annu Rev Nutr 1991; 11: 413-34.
8. Yoshida H, Ikeda I, Tomooka M, Mawatari M et al. Effects of dietary seal and fish oils on lipid metabolism in hamsters 2001; 47(3): 242-7. (Abstract)
9. Christensen MS, Hoy CE, Redgrave TG. Lymphatic absorption of n-3 polyunsaturated fatty acids from marine oils with different intramolecular fatty acid distributions. Biochim Biophys Acta 1994; 17(1215): 198-204. (Abstract)