Askorbinsyre og askorbat (vitamin C), farmakokinetikk og surgjøring av urin

Fråga: Mange pasienter med ryggmargskade får daglige doser med askorbinsyre for å surgjøre urinen og dermed redusere risikoen for UVI. Spørsmålet fra legene er om alle de forskjellige C-vitaminproduktene på markedet surgjør urinen. Det er tvil om det frigjøres nok askorbinsyre fra f. eks. Bio-C 750mg og Ester C (produkter som er prøvd ut på grunn av mindre sur smak).

Svar: Askorbinsyre (Vitamin C) er ikke dokumentert å ha tilstrekkelig surgjørende effekt på urin, uansett dose, til at det har klinisk betydning (1,2). Imidlertid foreligger det en in vitro- studie som antyder at ev. forebyggende effekt på urinveisinfeksjoner kan skyldes stoffets reduserende egenskaper da det kan øke produksjonen av nitrogenoksid i urin. Nitrogenoksid har bakteriostatisk effekt.

Askorbinsyre absorberes lett. Størstedelen av absorpsjonen skjer i øvre del av tynntarmen ved en natriumavhengig aktiv transport som er mettbar og doseavhengig (3). 70-90% av inntak i kosten absorberes, men av en dose på 1.25 g absorberes bare 33%, av 5 g så lite som 20% (3,4). Det er også store individuelle variasjoner i absorpsjon og ekskresjon (4).

I preparater med innhold av vitamin C kan stoffet foreligge på syreform, dvs. som askorbinsyre, som salt (f.eks. natrium- eller kalsiumaskorbat) og esterifisert (f.eks. askorbylpalmitat). Vi er ikke kjent med om produkter på det norske marked inneholder esterifisert askorbinsyre. Bio C inneholder kalsiumaskorbat, Ester C inneholder askorbinsyre, kalsiumaskorbat, dehydroaskorbat, kalsiumtreonat og flavonoider.

Det foreligger få sammenlignende in vivo-studier mellom preparater i handelen fra ulike produsenter når det gjelder farmakokinetikk og bivirkninger. Det var også vanskelig å finne med vanlig søkemetodikk (Pubmed, Embase) de få som er referert nedenfor. Yung og medarbeidere fant ved sammenligning av 1 g askorbinsyre som hhv. pulver, tabletter, tyggetabletter og retardformulering at retardformuleringen ga dårlig absorpsjon og lav urinekskresjon, mens forskjellen mellom de andre var liten (5). Tsao og medarbeidere sammenlignet et daglig inntak av ca. 15 g (!) askorbinsyre inntatt som hhv. askorbinsyre, natriumaskorbat og kalsiumaskorbat og fant at ingen senket pH signifikant ift. utgangsverdi (6). Forskjellen mellom askorbinsyre og de to askorbatene var imidlertid statistisk signifikant i favør av at askorbinsyre hadde noe større effekt på pH, men materialet er lite og interindividuelle variasjoner store (målt som 'mean' og 'interval'). Johnston og Luo sammenlignet med placebo plasmakonsentrasjoner og urinekskresjon av 500 mg av tre kommersielle produkter, hhv. et rent askorbinsyreprodukt, Ester-C og et askorbinsyreprodukt tilsatt flavonoider (7). Studien virker godt gjennomført. Den viste ingen forskjeller i opptak eller utskillelse av de tre produktene. Bortsett fra i Tsaos studie er ikke pH målt. I andre studier, f.eks. der primærfokus har vært potensial for stendannelse og der effekt på pH er målt, er ikke forskjellige formuleringer sammenlignet.

Bivirkninger
Doser over 1 g kan gi osmotisk diare (pga. store mengder ikke absorbert askorbinsyre i tarmen), ubehag og liten økning i urineringsfrekvens (8). Oksalsyre er en metabolitt av askorbinsyre og det har vært antatt at store doser askorbinsyre kunne gi økt risiko for oksalatholdige nyrestener. Hos personer med normal nyrefunksjon og som ellers er friske antas ikke dette å utgjøre noen risiko. Hos pasienter med nyresvikt bør daglig inntak ikke overskride 200-300 mg. Langtidsbruk av tyggetabletter kan gi tannerosjon og øke risiko for karies.

Ved inntak av store mengder natriumaskorbat vil pasienten også få økt natriuminntak.

Konklusjon
Det er ingen eller kun minimal forskjell i opptak av vitamin C fra forskjellige formuleringer med unntak av retardformuleringer som sannsynligvis absorberes i lavere grad. Det er store individuelle variasjoner i opptak. Absorpsjonen reduseres med økende dose. Store doser vil ha uheldige effekter. Alle formuleringer av vitamin C vil gi minimal reduksjon av pH i urin og reduksjonen er relativt uavhengig av dose.

1. Carlsson S et al. Effects of pH, nitrite, and ascorbic acid on nonenzymatic nitric oxide generation and bacterial growth in urine. Nitric Oxide 2001; 5(6): 580-6.
2. Hetcy SK et al. Effect of ascorbic acid on urine pH in patients with injured spinal cords. Am J Hosp Pharm 1980; 37(2): 235-7.
3. Hardman JG et al, editors. Goodman & Gilman's The pharmacological basis of therapeutics 2001; 10th ed.: 1767.
4. Levine M et al. Vitamin C pharmacokinetics in healthy volunteers: Evidence for a recommended dietary allowance. Proc Nat Acad Sci 1996; 93: 3704-9.
5. Yung S et al. Ascorbic acid absorption in humans: A comparison among several dosage forms. J Pharm Sci 1982; 71(3): 282-5.
6. Tsao CS et al. Effects of ascorbic acid, sodium ascorbate, and calcium ascorbate on urine pH. Med Sci Res 1994; 22: 727-8.
7. Johnston CS, Luo B. Comparison of the absorption and excretion of three commercially available sources of vitamin C. J Am Diet Ass 1994; 94: 779-81.
8. Mason, P. Dietary Supplements. Pharmaceutical Press. Electronic version, (31.05.2006).