Sammenligning av Hextril (R) og Corsodyl (R) munnskyllevæsker

Fråga: Vi ønsker mere informasjon om Hextril i forhold til Corsodyl munnskyllevæske. Ifølge kurs (VETT) er ikke Hextril virksom in vivo, bare in vitro. Hextril blir anbefalt av tannleger, men vi vet ikke hvorfor. Misfarging av tennene er selvsagt en viktig grunn, men er Hextril bra nok i alle tilfeller? Tannemaljen er "løsere" ca 30 min (?) etter mat. Blir det mere misfarging av Corsodyl hvis man skyller i dette tidsrommet?

Svar: Svaret baserer seg i alt vesentlig på referanse 1. Hextril (R) inneholder hexetidin og Corsodyl (R) klorheksidin.

Munnskyllevæsker med effekt mot plaque brukes når det ikke er mulig å gjennomføre rengjøring av tenner med tannbørste, f.eks. i følgende situasjoner:
- etter tannkirurgi
- etter fiksasjoner av kjeve ifm. skader eller kosmetisk kirurgi
- ved akutte orale infeksjoner i slimhinner eller gingiva hvor det er smerter og sårhet
- hos mentalt eller fysisk handicappede personer som ikke er i stand til å børste tennene.

Videre kan det være aktuelt som et kortvarig tillegg til børsting av tennene, f.eks. etter inngrep eller opprensning hvor gingiva er sår noen dager. Grunnet risiko for misfarging bør skylling helst ikke skje utover 14 dager. Det er imidlertid store individuelle variasjoner slik at misfarging hos enkelte kan komme tidligere.

Munnskylling har ingen plass i behandling av eksisterende periodontal sykdom som gingivitt og periodontitt uten forutgående mekanisk rensing fordi væsken enten ikke når frem til det subgingivale område eller ikke kan penetrere tykke lag av plaque.

For å kunne være effektive, må virkestoffene i munnskyllevæsker ha både et adekvat antibakterielt spektrum og holde seg i munnhulen over tid. Lang virketid oppnås gjennom adsorpsjon til og binding til forskjellige vevstyper. Denne egenskapen ved et stoff er avhengig av konsentrasjon, pH, temperatur og kontakttid. En unik egenskap ved klorheksidin sammenlignet med andre aktuelle antibakterielle midler er denne evnen som gjør at klorheksidin kan utøve lokal virkning i munnhulen over tid.

Bare bisguanider, med klorheksidin som det mest virksomme, har god effekt mot plaque-dannelse og kan forhindre utviklingen av gingivitt. Det er fordi klorheksidin ikke bare har et akseptabelt antibakterielt spektrum, men fordi det som nevnt også holdes på virkestedet lenge og dermed er aktivt over et lengre tidsrom.

Klorheksidin hemmer plaque-dannelse i en ren munn, men vil ikke redusere mengden eksisterende plaque signifikant. Det er derfor viktig med god mekanisk rensing av munnen før behandling starter.

Bivirkninger av klorheksidin er smak, endring av smaksopplevelse og misfarging. Misfargingen som også kan sees på tunge og slimhinner, kan være vanskelig å fjerne. Klorheksidin fremmer også dannelse av supragingivale calculus som bindes sterkt til tannoverflater og er vanskelige å fjerne. For å redusere misfarging, bør pasienter unngå kaffe, te og rødvin under behandlingstiden. Misfargingen er en indikasjon på effekt og klorheksidinpreparater som ikke gir misfarging hemmer heller ikke plaque-dannelse.

Hvorvidt det blir mer misfarging ved skylling rett etter mat kan vi ikke besvare, men det høres ikke umiddelbart sannsynlig ut.

Hexetidins hemmende effekt på plaque-dannelse er mye dårligere enn klorheksidins. Det har også en virketid på bare 1 til 3 timer. En studie på effekt på tilheling av aftøse sår viste ingen bedre effekt enn mekanisk rensing. I konsentrasjoner over 0.1 % kan hexetidin gi oral ulcerasjon. Hexetidin synes å virke bedre i kombinasjon med sink.

Ifølge den sveitsiske legemiddelkatalogen inneholder Hextril(R) Pfizer en rekke stoffer i tillegg til hexetidin (2). Flere av disse kan gi allergi hos disponerte individer. Produsentens forsiktighetsregler omfatter hypersensitivitet mot ett eller flere av innholdsstoffene og allergi mot acetylsalicylsyre, og preparatet er kontraindisert ved kjent allergi mot noen av disse.

Hexetidin har ikke markedsføringstillatelse i Norge. Vi har ikke vurdert effekt på f.eks. trøske.

Konklusjon
Midler som skal forhindre plaque-dannelse må ha et akseptabelt antibakterielt spektrum og lang lokal virketid. Basert på det man vet i dag er klorheksidin det eneste middel som oppfyller begge disse krav og kan forhindre utviklingen av gingivitt.

Se forøvrig også tidligere svar fra RELIS Vest (3,4).

1. Eley BM. Antibacterial agents in the control of supragingival plaque - a review. Brit Dent J 1999; 186(6): 286-96.
2. Hextril(R) Pfizer. Compendium Suisse des Medicament (www.kompendium.ch//data/fi_f/fk02945_.htm) (23.09.02))
3. RELIS database 1997; spm.nr. 578, RELIS Vest.
4. RELIS database 1999; spm.nr. 1133, RELIS Vest.