Ev. forskjeller i effekt av omega-3-fettsyrene EPA og DHA

Fråga: Noen referanser tyder på at omega-3-produkter er mest effektive når de inneholder en høyest mulig EPA-mengde i forhold til DHA-mengden. Faktisk er det noen referanser som kan tyde på at DHA ikke bare blokkerer de gunstige effektene til EPA, men kan også virke skadelig i seg selv. Lege spør om det er noen hold i disse argumentene.

Svar: Eikosapentaensyre (EPA, omega-3) og dokosaheksaensyre (DHA, omega-3) er langkjedete polyumettede fettsyrer som er utgangspunkt for produksjon av eikosanoider (1). Både EPA og DHA inngår i vanlige omega-3-holdige produkter som f.eks. fiskeoljeprodukter. Fet fisk er den rikeste kilden for DHA.

Omega-3-fettsyrer har flere kjente effekter hos mennesker så som redusert produksjon av prostaglandin E2 (PGE2)-metabolitter og tromboksan A2 (potent plateaggregator og vasokonstriktor). Videre reduseres leukotrien B4-dannelsen, noe som induserer inflammasjon og kjemotaksis samt adherensen av leukocytter. EPA og DHA øker tromboksan A3 (svak plateaggregator og svak vasokonstriktor), prostacyklin PGI3 (aktiv vasodilatator og hemmer av plateaggregasjon) og leukotrien B5 (svak induktor av inflammasjon og svak kjemotaktisk effekt) (1). De siste årene har det vært noe forskning knyttet til å finne ev. forskjeller i virkemekanisme og kardiovaskulær risiko mellom hhv. EPA og DHA og slik forskning pågår fortsatt (2,3,4,5). Fire studier refereres kort.

I en randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie med parallelt design ble DHA testet alene i forhold til kardiovaskulær risiko hos 40 kvinner og 39 menn (2). Disse tok 4 g DHA (som DHA-S) eller placebo (olivenolje) daglig i 1 måned. Studien er godt lagt opp, og en rekke kardiovaskulære parametre ble målt. Det ble målt en økning i både total kolesterol, HDL- og LDL-kolesterol, hhv. med 0,33 mmol/l (7,3%); 0,26 mmol/l (10,4%) og 0,14 mmol/l (9,0%) sammenlignet med placebo. Videre var faktor VII-aktivitet økt med 12% etter avsluttet studie hos de som hadde brukt DHA. Det var også en tendens til fall i systolisk blodtrykk hos de som fikk DHA-S sammenlignet med placebo. Forskerne fant en signifikant økning i DPA, en omega-6-fettsyre, i både plasma og erytrocyttlipider. Dette har ikke tidligere vært observert. Omega-6 fettsyrer endrer fysiologisk status i retning av protrombotiske, prokonstriktive og proinflammatoriske egenskaper (1). Fordi forskerne så en økning i både HDL- og LDL-kolesterol konkluderer de med ingen netto effekt på kardiovaskulær risiko.

Grimsgaard og medarbeidere studerte hemodynamiske effekter av hhv. DHA og EPA 4 g daglig hos friske menn, ikke-røykere, mellom 36-56 år. Kontrollen var maisolje (3). De fant dokumentasjon for en sammenheng mellom konsentrasjon av fettsyrer i plasma og hemodynamikk. EPA og DHA hadde ulike effekter på hvilepuls. De anbefaler derfor at de to fettsyrene studeres nærmere med tanke på om de påvirker hjertearytmi forskjellig. Hos normotensive fant de ingen effekt på blodtrykk.

Mori og medarbeidere studerte i en dobbeltblind, placebokontrollert studie effekt av EPA og DHA (kontroll olivenolje) 4 g daglig på blodtrykk og hjertefrekvens hos 59 overvektige menn med mild hyperlipidemi og som ble ansett som friske. Sammenlignet med placebo ga DHA fall i 24 timers blodtrykk med 5,8/3,3 mmHg (systolisk/diastolisk) og fall i daglig blodtrykk med 3,5/2,0 mmHg sammenlignet med placebo. DHA reduserte også hjertefrekvens signifikant i løpet av 24 timer i forhold til placebogruppen. De fant derimot ikke signifikante forandringer i blodtrykk og hjertefrekvens av EPA (4).

Woodman og medarbeidere studerte forskjeller i effekt på plater, fibrinolytisk og vaskulær funksjon av EPA og DHA 4 g daglig hos hypertensive, ikke-røykende kvinner og menn med diabetes type 2 fordi de har økt risiko for aterotrombose (5). 51 pasienter fullførte studien. Studien var randomisert og placebokontrollert, kontrollene fikk olivenolje. Bakgrunnen var viten om at DHA, i motsetning til EPA, ikke er et substrat for cyklooksygenase og dermed kan det tenkes at DHA reduserer plateaggregasjon. De fant at DHA og ikke EPA reduserte kollagenindusert plateaggregasjon og TXA2-frigjøring. Men ingen av de to hadde effekt på PAF-indusert aggregasjon, vaskulær og fibrinolytisk funksjon. Forfatterne konkluderer med at disse funnene kan tyde på at DHA er et mer effektivt antitrombotisk middel enn EPA, men at det må verifseres i større studier på morbiditet og mortalitet.

Vi har kun sett på kardiovaskulære parametre, ikke andre effekter av omega-3.

Konklusjon
Preliminære data kan tyde på at DHA har visse effekter på kardiovaskulære parametre som ikke ses på EPA. DHA synes å redusere hjertefrekvens og ha en viss blodtrykkssenkende og antitrombotisk effekt, men samtidig kan DHA synes å ha ingen netto effekt på kolesterol fordi det øker HDL og reduserer LDL. Dersom det stemmer at DHA kan gi økning i DPA, er det en klart uønsket effekt. Datagrunnlaget er imidlertid for lite per i dag til å si at de effektforskjeller som er sett har klinisk betydning eller om DHA kan blokkere de gunstige effektene av EPA.

1. Simopoulos AP. The importance of the ratio of omega-6/omega-3 essential fatty acids. Biomed Pharmacother 2002; 56: 365-379.
2. Sander TAB et al. Influence of an algal triacylglycerol containing docosahexaenoic acid (22:6n-3) and docosapentaenoic acid (22:5n-6) on cardiovascular risk factors in healthy men and women. Br J Nutr 2006; 95: 525-31.
3. Grimsgaard S, Bønaa KH et al. Effects of highly purified eicosapentaenoic acid and docosahexaenoic acid on hemodynamics in humans. Am J Clin Nutr 1998;68:52-9.
4. Mori TA, Bao DQ et al. Docosahexaenoic acid but not eicosapentaenoic acid lowers ambulatory blood pressure and heart rate in humans. Hypertension 1999;34(2): 253-60.
5. Woodman RJ et al. Effects of purified eicosapentaenoic acid and docosahexaenoic acid on platelet, fibrinolytic and vascular function in hypertensive type 2 diabetic patients. Atherosclerosis 2003; 166(1): 85-93.