Frågedatum: 2006-09-11
RELIS database 2006; id.nr. 1676, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Er det forskjeller mellom letrozol, eksemestan og anastrozol når det gjelder risikoen for reduksjon i benmineraltetthet?



Fråga: Kvinne bruker Arimidex® (anastrozol). Hun ligger i nedre normalområde på bentetthetsmåling, og har hørt at anastrozol ikke er så bra for benskjøre. Hun har familiehistore med benskjørhet (mor). Farmasøyten spør om det er forskjeller mellom anastrozol, Femar® (letrozol) og Aromasin® (eksemestan) når det gjelder risikoen ved bruk hos kvinner med økt risiko for osteoporose.

Svar: Bruk av aromatasehemmere (anastrozol, letrozol og eksemestan) er en relativt ny hormonell terapiform for pasienter med brystkreft.

Aromatasehemmere (AI) fører til hemming av østrogenproduksjonen. Lave østrogennivåer hos kvinner er assosiert med reduksjon i benmineraltetthet og økt risiko for frakturer. Det finnes noen studier der risikoen for tap av benmineraltetthet og benbrudd hos kvinner som bruker AI har vært studert. De resultater som foreligger per idag indikerer at alle de tre AI påvirker ben omsetning og benmineraltetthet og gir økt risiko for frakturer (1,2,3).

Det har blitt foreslått at de ulike AI kan ha ulike effekter på ben, fordi de strukturelt er ulike. Eksemestan er en steroidal AI, mens både anastrozol og letrozol er ikke-steroidale AI. På bakgrunn av de kliniske studiene på brystkreftpasienter som foreligger per idag, er det ikke mulig å konkludere med at der er forskjeller (1).

Det finnes 5-års sikkerhetsdata fra ATAC studien som har vist negativ påvirkning av anastrozol på ben, men definitive og komparative data for letrozol og eksemestan vil ikke foreligge før om flere år da disse legemidlene har vært kortere tid på markedet enn anastrozol (4).

Grunnet AIs reduksjon av østrogennivåer anbefales det i alle preparatomtalene (SPC) at kvinner med osteoporose eller som har risiko for utvikling av osteoporose, bør måle benmineraltettheten ved oppstart av behandling og deretter med jevne mellomrom (5,6,7). Egnet osteoporosebehandling bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Konklusjon
Med de data som foreløpig foreligger er det ikke urimelig å konkludere med at alle AI synes å ha negative effekter på benmineraltetthet og gi økt risiko for frakturer. På grunn av det som er kjent, er det ikke mulig å konkludere med at det er relevante kliniske forskjeller mellom de ulike AI når det gjelder påvirkning på ben. For å kunne trekke sikre konklusjoner må man avvente data for letrozol og eksemestan.

Referenser:
  1. McCloskey E. Effects of third-generation aromatase inhibitors on bone. Eur J Cancer 2006; 42(8): 1044-51.
  2. Mouridsen HT. Incidence and management of side effects associated with aromatase inhibitors in the adjuvant treatment of breast cancer in postmenopausal women. Curr Med Res Opin 2006; 22(8):1609-21. (abstract)
  3. Mincey BA et al. Risk of cancer treatment-associated bone loss and fractures among women with breast cancer receiving aromatase inhibitors. Clin Breast Cancer 2006; 7(2): 127-32. (abstract)
  4. Klasco RK (Ed): Anastrozole (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (21. sept 2006).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Arimidex. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 27. mars 2006).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Femar. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 7. sept 2006).
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aromasin. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 7. nov 2005).