Frågedatum: 2002-10-11
RELIS database 2002; id.nr. 172, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Steinkulltjære og kreftrisiko



Fråga: En apotekkunde har applisert et magistrelt fremstilt preparat inneholdende 4 % Liquor carbonis detergens (steinkulltjære) i hodebunnen hver dag i 2 år, og er nå bekymret for kreftfaren forbundet med tjærepreparater. Regner man steinkulltjære i slike konsentrasjoner som kreftfremkallende?

Svar: På grunn av steinkulltjæres innhold av karsinogene polysykliske aromatiske hydrokarboner er eksponering forbundet med en viss kreftrisiko (1,2,3).

Hvorvidt det er en reell kreftrisiko ved bruk av steinkulltjære i behandling av psoriasis er imidlertid omdiskutert. Stern et al. rapporterer om økt kreftrisiko hos pasienter som utsettes for høy eksponering av kombinasjonen steinkulltjære og UV-stråling (4). I en 25-års oppfølgingsstudie av 260 pasienter hevdes det derimot at kreftrisikoen etter behandling med steinkulltjære og UV-lys ikke overstiger kreftrisikoen ellers i befolkningen (5). I en annen kontrollert klinisk studie av 719 steinkulltjærebehandlede pasienter (her hadde hverken psoriasispasientene eller kontrollgruppen fått noen annen behandling som UV-lys, PUVA eller cytotoxiske legemidler) ble det ikke funnet at pasienter som i 10 år var behandlet periodevis med steinkulltjære hadde noen økt kreftrisiko i forhold til kontrollgruppen (6).

I en undersøkelse av shampo mot flass som innholdt svært høy konsentrasjon av steinkulltjære (polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) tilsvarende 2840 mg/kg), fant man at gjennomsnittlig innholdet av PAH-metabolitter i urinen på dag 1 etter applikasjon tilsvarte verdier funnet hos koksarbeidere, og som hos disse har vært assosiert med økt kreftfare (7). Denne shampoen inneholdt 100 ganger høyere konsentrasjon av PAH enn andre shampoer på markedet, og det var stor spredning i verdiene som ble målt hos de 11 personene som var inkludert i studien.

Liquor carbonis detergens i konsentrasjon 5-20 % benyttes vanligvis i behandling av psoriasis (8). Ifølge denne terapianbefalingen fra Statens legemiddelverk anser man normalt behandling med steinkulltjære som trygt og kreftrisikoen ved applikasjon i terapeutiske doser for liten.

Konklusjon Ut fra foreliggende dokumentasjon anses kreftrisikoen ved terapeutisk bruk av steinkulltjære alene som liten, men ikke utelukket.

Referenser:
  1. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 2000; 14th ed.: 467.
  2. Parfitt K, editor. Martindale. The Complete Drug Reference 1999; 32nd ed.: 1092.
  3. Klaassen CD, editor. Casarett & Doull's Toxicology 2001; 6th ed.: 243, 668.
  4. Stern RS, Zierler S, Parrish JA. Skin carcinoma in patients with psoriasis treated with topical tar and artificial ultraviolet radiation. Lancet 1980; 1(8171): 732-5.
  5. Pittelkov MR et al. Skin cancer in patients with psoriasis treated with coal tar. Arch Dermatol 1981; 117(8): 465-8.
  6. Jones SK et al. Further evidence of the safety of tar in the mangement of psoriasis. Br J Dermatol 1985; 113(1): 97-101.
  7. Schooten FJ et al. Dermal uptake of polycyclic aromatic hydrocarbons after hairwash with coal-tar shampo. Lancet 1994; 344: 1505-1506.
  8. Workshop. Treatment of psoriasis. Medical Products Agency and The Norwegian Medicines Control Authority 1998; no. 2: 12, 61-62.