Sikkerhet ved bruk av syrenøytraliserende middel ved graviditet

Fråga: Kvinne er gravid i første trimester. Hun har behov for syrenøytraliserende middel og lege spør om sikkerhet ved bruk av andre midler enn antacida.

Svar: Hals- eller brystbrann og sure oppstøt er ofte provosert av store, sterkt krydrete og fete måltider, alkohol, kaffe eller tunge løft samt fremoverbøyning. Pasienten bør derfor så langt det er mulig unngå sene og store kveldsmåltider, begrense forbruket av kaffe, tobakk, alkohol, fet mat og sjokolade. Medikamentell behandling er indisert ved mer uttalte plager eller når konservative tiltak ikke gir tilstrekkelig lindring (1).

Alginat/antacida
Ved lette besvær kan alginat (Gaviscon®) eller antacida benyttes. Preparatene absorberes i liten grad systemisk og er derfor ansett som trygge å bruke under graviditet. Ved moderate plager kan H2-antagonister eller protonpumpehemmere benyttes (1).

H2-antagonister
En kontrollert, prospektiv undersøkelse har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt hos mennesker. Det er størst erfaring med ranitidin (1). Det er ingen data som tyder på at bruk av ranitidin eller cimetidin tidlig i svangerskapet er forbundet med økt risiko for misdannelser hos fosteret. Erfaringene omkring bruk av famotidin ved graviditet er begrensede, men det finnes ingen grunn til å mistenke at preparatet er teratogent (2).

Protonpumpehemmere
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men undersøkelser med omeprazol har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter. For andre protonpumpehemmere mangler undersøkelser hos gravide (1). Det er ingen holdepunkter for at omeprazol er forbundet med økt risiko for fosterskader. Esomeprazol, som er en enantiomer av omeprazol, kan trolig også brukes under graviditet. Det finnes ingen gode data om risiko ved bruk av lansoprazol og pantoprazol tidlig i svangerskapet. Likheter med omeprazol i forhold til virkningsmekanisme antyder imidlertid at risikoene for misdannelser er ubetydelige hos mennesker (2).

I en artikkel i Tidsskrift for den Norske Legeforening ble temaet " Behandling av gastroøsofageal refluks hos gravide" behandlet (3). Her er det sagt at alginsyre og/eller antacida er første valg når det gjelder medikamentell behandling av gravide med reflukssymptomer. Dersom denne behandlingen ikke er tilstrekkelig, gjenstår H2-antagonister og protonpumpehemmere som alternativer. Det sies videre at H2-antagonister (ranitidin), bør være det foretrukne alternativet under første trimester, mens protonpumpehemmerne, som ofte er mer effektive, kan vurderes brukt sent i graviditeten hos terapiresistente og hos svært plagede kvinner.

Konklusjon
Ved lette besvær kan alginat eller antacida trygt benyttes av gravide da disse preparatene i liten grad absorberes systemisk. Det er ikke holdepunkter for at mors bruk av protonpumpehemmere eller H2-antagonister gir økt risiko for misdannelser hos fosteret. Begrenset dokumentasjon tilsier imidlertid restriktiv forskrivning i lavest mulig effektive dose i svangerskapet. På bakgrunn av klinisk erfaring bør rantidin være førstevalg ved bruk av H2-antagonister, mens omeprazol bør foretrekkes ved bruk av protonpumpehemmere.

1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (08.11 2006).
2. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (08.11 2006).
3. Hatlebakk JG. Behandling av gastroøsofageal refluks hos gravide. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:797-8.