Frågedatum: 2006-12-05
RELIS database 2006; id.nr. 1814, RELIS Øst
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Misoprostol oralt og graviditet



Fråga: Kvinne skulle gjennomgå kur for modning av cervix ifm. abort og misoprostol skulle tas oralt. Hun kastet opp, antakelig rett etter inntak 4 ganger. Ønsker nå å fullføre svangerskap.

Svar: I aktuelle tilfelle skal kvinnen ha tatt misoprostol (Cytotec®) peroralt 4 ganger og hver gang ha kastet opp. Ut fra litteraturen vil vi anta hun har tatt 100 mikrogram hver gang (1). Misoprostol absorberes svært raskt og i plasma nås toppkonsentrasjon innen 30 min (2). Hvorvidt hun har fått i seg noe, vil altså avhenge av når hun kastet opp. Misoprostol inngår i antiinflammatoriske legemidler i dose 200 mikrogram i kombinasjon med et antiinflammatorisk middel, diklofenak (Arthrotec®).

Misoprostol har ikke vist seg å være teratogent i kaniner og rotter, kun i megadoser hos kanin ble det sett en økning i tilfeller av embryonisk død (2,3). Brigg og medarbeidere konkluderer med at misoprostol kan gi kraftig uterusstimulering som kan gi abort tidlig i svangerskap (3), og det er assosiert med misdannelser når det har vært brukt som illegalt abortfremkallende stoff. Da gjerne i høye doser og i kombinasjon med andre legemidler. I den grad det har vært assosiert med teratogenisitet etter terapeutisk bruk, synes det å dreie seg om skader på embryo som har gitt vaskulære skader, blødninger og celledød.

I det svenske medisinske fødselsregisteret finnes data på 15 kvinner som skal ha brukt misoprostol tidlig i graviditet (4). Alle disse barna var normale. 73 barn er født av mødre som skal ha tatt kombinasjon av misoprostol og diklofenak. 4 av disse hadde en misdannelsesdiagnose (hydronefrose, pulmonalisstenose, åpen ductus arteriosus, feil fotstilling). Ingen av disse diagnosene sammenfaller med de misdannelsene som er sett etter mislykkede abortprovokasjoner med misoprostol. Källen konkluderer derfor med at misoprostol kan være teratogent brukt i høye doser for å fremkalle abort, men at det brukt ved ulcussykdom hittil ikke har vist seg å være teratogent og at det i slike tilfeller ikke er grunnlag for å vurdere svangerskapsavbrudd.

Konklusjon
Brukt i normale doser er det per i dag ikke data som tyder på at misoprostol er teratogent. Det må tas forbehold om at det fortsatt er begrenset med data.

Referenser:
  1. Klasco RK (Ed): Misoprostol (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (05.12.2006).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cytotec. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 03.10.2006).
  3. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.: 1091.
  4. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (05.12.2006).