Frågedatum: 2007-03-13
RELIS database 2007; id.nr. 1976, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Deksklorfeniramin og amming



Fråga: Lege har en fullammende pasient som sliter med store innsovningsproblemer. Dette fører til angstproblemer og uro. Hadde hun sovet bedre hadde hun ikke trengt angstdempende. I påvente av svar fra RELIS har legen gitt henne deksklorfeniramin (Polaramin®) om kvelden. Ifølge Felleskatalogen skal ikke ammende ha dette preparatet. I Norsk legemiddelhåndbok står det ikke nevnt noe. Gravide kan jo bruke det, så hvorfor ikke ammende når så lite allikevel går over i morsmelk av medikamentet? Er det andre, og tryggere, preparater hun kan bruke?

Svar: I 2004 publiserte RELIS en oversiktsartikkel om bruk av antihistaminer under graviditet og amming (1). Artikkelen konkluderer med at førstegenerasjons antihistaminer er førstevalg ved graviditet, spesielt deksklorfeniramin. Dette baseres på lang erfaring med bruk av disse preparatene til gravide og store humane studier har stort sett vist at preparatene ikke er teratogene. Annengenerasjons antihistaminer er imidlertid førstevalg ved amming, spesielt loratadin, desloratadin og fexofenadin. Dette skyldes at annengenerasjons antihistaminer i mindre grad har sedativ effekt. I aktuelle tilfelle er man imidlertid ute etter en sedativ effekt hos mor. Førstegenerasjons antihistaminer som ifølge artikkelen bør foretrekkes under amming er alimemazin, hydroksyzin og prometazin.

Flere kilder oppgir at deksklorfeniramin ikke bør brukes under amming på grunn av at det ikke finnes opplysninger om preparatet går over i morsmelk, og hvilken effekt dette eventuelt vil ha på barnet (2,3). Det oppgis imidlertid at sedasjon er den eneste effekten man kan forvente hos barnet (3). Andre kilder oppgir at preparatet kan brukes av ammende mødre til tross for at det ikke finnes humandata (4,5). Små doser av deksklorfeniramin er ikke forventet å gi bivirkninger hos ammende barn. Enkeltdoser tatt om kvelden etter siste amming vil minimere eventuelle effekter hos barnet (6).

Alternativer ved søvnproblemer hos mor
RELIS har nylig utredet bruk av zopiklon under amming (7). Zopiklon (Imovane®) går over i morsmelk og et melk-plasmaforhold på 0,5 er funnet. Det er beregnet at ammende barn får i seg 1,4% av morens vektjusterte dose. Bivirkninger ansees som lite trolig, men kan ikke utelukkes fordi data mangler. Eksponeringen kan minskes ved at dosen tas etter amming. Da unngås tiden da legemiddelkonsentrasjonen i morsmelken er på sitt høyeste. En studie på 12 nyforløste, ammende mødre viste at tiden for maksimal konsentrasjon av zopiklon i brystmelk var innen 3 timer etter inntak av legemiddelet. Ifølge Norsk legemiddelhåndbok kan zopiklon brukes av ammende i kortere perioder.

Valg av sovemiddel er avhengig av pasientens søvnproblemer. Det anbefales å velge et middel med kort halveringstid, i så lav dose som mulig. Generelt vil vi anbefale at barnet alltid observeres med tanke på sedasjon, dårlig sugeevne og irritabilitet når moren behandles med CNS-aktive legemidler som kan gå over i morsmelken.

Konklusjon
Det finnes ikke humandata på bruk av deksklorfeniramin under amming. Andre førstegenerasjons antihistaminer som kan benyttes er alimemazin, hydroksyzin og prometazin. Eventuelle effekter som forventes hos barnet dersom ammende mødre bruker førstegenerasjons antihistaminer er sedasjon. Dette kan reduseres ved å bruke små doser om kvelden etter siste amming for dagen. Et alternativt sovemiddel som kan brukes av ammende mødre i korte perioder er zopiklon. Generelt bør barnet overvåkes med tanke på sedasjon, irritabilitet, dårlig sugeevne med mer når moren behandles med CNS-aktive legemidler som kan gå over i morsmelken.

Referenser:
  1. Solhaug V, Roland P-DH. Bruk av antihistaminer under graviditet og amming. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 10: 1390-1.
  2. Klasco RK (Ed): Dexchlorpheniramine (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (13.03.2007).
  3. Hale TW, editor. Medications and mothers' milk: A manual of lactational pharmacology 2006; 12th ed.: 176-177.
  4. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.: 445.
  5. Al-Shurbaji A (red.). Läkemedel och amning. http://www.janusinfo.se/imcms/servlet/GetDoc?meta_id=3652 (13.03.2007).
  6. LactMed. http://toxnet.nlm.nih.gov/cgi-bin/sis/htmlgen?LACT (13.03.2007).
  7. RELIS database 2006; spm.nr. 1657, RELIS Øst. (www.relis.no)