Frågedatum: 2007-04-30
RELIS database 2007; id.nr. 2073, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


ADHD-medisin og leverpåvirkning



Fråga: Lege spør om leverpåvirkning ved bruk av metylfenidat og atomoksetin.

Svar: Legemiddelindusert leverpåvirkning
En rekke legemidler kan gi forhøyede leverenzymverdier, og ofte ser man dette forbigående i startfasen av en behandling. Isolerte ALAT-forhøyninger på opptil to til tre ganger øvre grenseverdi forekommer relativt ofte og er i mange tilfeller selvbegrensende. Ofte blir dosereduksjon eller seponering en avveining av hvor sterk indikasjon det er for å fortsette behandlingen. Ved leverskader legger man vekt på ALAT og ALP (til å skille mellom hepatocellulær, cholestatisk eller blandet skade), mens ASAT, GT og LD har begrenset diagnostisk verdi. Måling av konjungert bilirubin og totalbilirubin i serum kan også være til hjelp i visse situasjoner (1).

Seponering av et legemiddel er ikke nødvendig når økningen er liten, eller så lenge pasienten ikke har symptomer på leversykdom eller har forhøyede bilirubinverdier i tillegg. For å bestemme årsakssammenhengen med sikkerhet kan det være ønskelig å gjennomføre en provokasjonstest. Om en slik test er hensiktsmessig må vurderes i hvert enkelt tilfelle (1).

Metylfenidat og leverpåvirkning
Leverfunksjonsforstyrrelser beskrives som en svært sjelden (<1/10.000) bivirkning av metylfenidat (2). Reversible tilfeller av hepatocellulær skade er assosiert med metylfenidat (3,4). Det er nylig publisert ett tilfelle av reversibel metylfenidatindusert autoimmun hepatitt (5).

Atomoksetin og leverpåvirkning
I 2005 ble myndighetene oppmerksomme på at atomoksetin i svært sjeldne tilfeller kan gi leverskade. Behandling bør stoppes og ikke gjenopptas ved gulsott eller laboratorieverdier som viser leverskade. Levertoksisitet manifestert ved forhøyede leverenzymverdier og bilirubin med gulsott er rapportert svært sjeldent (<1/10.000) (6,7,8).

Et raskt søk i PUBmed viser 3 kasuistikker på barn som har fått hepatitt etter bruk av atomoksetin (9,10).

Bivirkningen oppfordres meldt til RELIS.

Konklusjon
Leverbivirkninger ved bruk av metylfenidat og atomoksetin forekommer svært sjeldent. Monitorering av leververdier blir nødvendig og tiltak på sikt kan enten være dosejustering eller seponering avhengig av indikasjon. Atomoksetinbehandling bør seponeres og ikke gjenopptas ved gulsott eller laboratorieverdier som viser leverskade.

Referenser:
  1. RELIS database 2007; spm.nr. 4191, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 25.09.2006).
  3. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of drugs 2006; 15th ed.; vol.4: 2310.
  4. Kaplowitz N, DeLeve LD, editors. Drug-induced liver disease. 2003; 1st ed.; 458.
  5. Lewis JJ, Iezzoni JC et al. Methylphenidate-induced autoimmune hepatitis. Dig Dis Sci 2007; 52: 594-7.
  6. Hegge AB, Madsen S. Oppdatert sikkerhetsinformasjon vedrørende Strattera (atomoksetin). http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____17403.aspx (Publisert 03.05 2005)
  7. Hegge AB, Madsen S. Ny advarsel i preparatomtalen: Strattera kan gi leverskade i svært sjeldne tilfeller. http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____17404.aspx (Publisert 26.01 2005)
  8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Strattera. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 19.05.2007).
  9. Lim Jr, Faught PR et al. Severe liver injury after initiating therapy with atomoxetine in two children. J Pediatr 2006; 148(6): 831-4. Abstract
  10. Stojanovski SD, Casavant MJ et al. Atomoxetine-induced hepatitis in a child. Clin Toxicol (Phila) 2007; 45(1): 51-5.