Frågedatum: 2002-12-04
RELIS database 2002; id.nr. 210, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av alkoholdelir (delirium tremens)



Fråga: Norsk legemiddelhåndbok anbefaler Barbital inj 100 mg/ml til behandling av delir og abstinens (1). Det er et magistrelt produkt som ikke lenger kan skaffes. NAF har anbefalt fenobarbital som erstatning. Det har imidlertid ikke identiske farmakokinetiske egenskaper. Lege spør om retningslinjer for behandling av alkoholabstinens og delir.

Svar: Barbital og amobarbital er barbiturater med middels lang virketid. De metaboliseres i lever, mindre enn 1% skilles ut uforandret i urinen, halveringstiden er 20-25 timer (2). Til sammenligning er fenobarbital mer vannløslig og nær 25% skilles ut uforandret i urinen (3). Ved biotransformasjon av fenobarbital i lever dannes en inaktiv metabolitt, parahydroksyfenylderivat, som skilles ut som glukuronid, noe omdannes også til N-glukuronid. Halveringstiden er mye lenger enn for barbital, 80-120 timer, og maksimal plasmakonsentrasjon oppnås etter ca. 4 timer.

Ives og medarbeidere (4) angir en metode for å behandle alkoholabstinens med fenobarbital. Som svar på et spørmål om fenobarbitals plass i behandling av alkoholabstinens konkluderer imidlertid Rodgers og medarbeidere med at det er begrenset med data som taler for denne type intervensjon, de studiene som er gjort er deskriptive, ikke sammenlignende og har tvilsom metodikk (5).

I flere nyere oversiktsartikler (6,7,8,9) angis det at benzodiazepiner bør være "drug of choice" i behandling av alkoholabstinens da det er disse som har best dokumentert effekt på abstinenssymptomer. De er også tryggere enn barbiturater (6). Det anbefales å bruke et langtidsvirkende benzodiazepin som diazepam, da disse har best krampedempende effekt. Ved leversvikt bør det imidlertid velges et preparat med mindre levermetabolisme, f.eks. oksazepam. Andre legemidler som klonidin, karbamazepin, betablokkere, klometiazol og nevroleptika omtales, men har svakheter i forhold til effekt og/eller sikkerhet. I legemiddelhåndboken (1) angis det at Diemalkur (barbital) var brukt tidligere, men ettersom det ikke kan skaffes lenger er det vel mer naturlig å benytte et benzodiazepin enn et annet barbiturat. Dosering av diazepam for behandling av delir står beskrevet i legemiddelhåndboken.

Konklusjon
Et langtidsvirkende benzodiazepin som diazepam, ved uttalt leversvikt oksazepam anses som best dokumenterte og mest effektive behandling av alkoholdelir og bør erstatte den såkalte diemalkur.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no (09. desember 2002).
  2. Sweetman SC, editor. Martindale. The Complete Drug Reference 2002; 33rd ed.: 655-6.
  3. Statens legemiddelverk. Fenemal (SPC). http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (09.desember 2002).
  4. Ives TJ, Mooney III AJ, Gwyther RE. Pharmacokinetic dosing of phenobarbital in the treatment of alcohol withdrawal syndrome. South Med J 1991; 84(1): 18-21.
  5. Rodgers JO, Crouch MA. Phenobarbital for alcohol withdrawal syndrome. Am J Health-Syst Pharm 1999; 56: 175-8.
  6. Mayo-Smith MF for the American Society of Addiction Medicine Working Group on Pharmacological Management of Alcohol Withdrawal. Pharmacological management of alcohol withdrawal. JAMA 1997; 278(2): 144-51.
  7. Hall W, Zador D. The alcohol withdrawal syndrome. Lancet 1997; 349: 1897-1900.
  8. Williams D, McBride AJ. The drug treatment of alcohol withdrawal symptoms: A systematic review. Alcohol Alcohol. 1998; 33(2): 103-15.
  9. Blaho K, Merigian K, Winbery S. The pharmacology of alcohol withdrawal syndrome treatment reviewed: efficacy, cost, and safety. Am J Ther 1996; 3(1): 79-96.