Antibiotika og effekter på magen
Fråga: Noen antibiotika angis å være "snillere" for magen enn andre, f.eks. Apocillin®. Er det forskjell på de ulike antibiotika? Hvordan forklares en slik forskjell?
Svar: Alle antimikrobielle midler påvirker den økologiske balansen i normalfloraen, og gastrointestinale problemer som diaré, kvalme og brekninger er velkjente bivirkninger ved bruk av antibiotika. Diaré oppstår hos 5-25% av pasientene som står på antibiotika, men insidensen varierer med hensyn på hvilket type middel som brukes (1). De antimikrobielle midlene som er rapportert å forårsake høyest insidens av diaré er tetracykliner, aminopenicillinene (ampicillin/amoksicillin) og klindamycin (2,3).
Jo bredere antimikrobielt spekter midlet har, og jo lenger bort det kommer fra målområdet, jo mer vil det påvirke økologien (økoskyggen). Dette spesielt hvis den anaerobe floraen i tarmen faller inn under det antimikrobielle spekteret til middelet, og konsentrasjonen i tarmen blir høy nok til å hemme den naturlige anaerobe floraen. Kinoloner og tetracykliner er eksempler på midler med stor økoskygge og bredt antimikrobielt spekter, og vil gi en større påvirkning av normalfloraen i tarmen enn midler med liten økoskygge. Penicilliner er eksempler på midler med liten økoskygge (2,3).
Administreringen av de antibakterielle midlene spiller også inn på insidensen av diaré. Minst effekt på tarmfloraen får man med perorale midler som absorberes godt, og med parenterale midler som har liten biliær utskillelse (1,2). Ampicillin absorberes dårlig ved peroral administrasjon, og administreres derfor parenteralt. I motsetning til ampicillin har amoksicillin en høy absorbsjonsgrad, dette på grunn av en ekstra hydroksylgruppe på amoksicillin. Både ampicillin og amoksicillin har imidlertid økt risiko for diaré på grunn av deres utskillelse gjennom gallen (4,5).
Kvalme og oppkast kan forekomme hos opptil 50% av pasientene som står på makrolid-antibiotika. Mekanismen bak dette skyldes sannsynligvis binding til motilin-reseptorer, som medfører økt gastrointestinal motilitet. Dette ses både ved peroral og parenteral administrajon (4). Klaritromycin og azitromycin ser ut til og tolereres bedre enn erytromycin (4).
Referenser:- Surawicz CM et al. Antibiotic-associated diarrhea and pseudomembranous colitis: Are they less common with poorly absorbed antimicrobials? Chemotherapy 2005; 51(suppl 1): 81-89.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (27.04.2007).
- Bergogne-Bérézin E. Treatment and prevention of antibiotic associated diarrhea. Int J Antimicrob Agents 2000; 16: 521-26.
- Kasper DL, Braunwald E et al, editors. Harrison's principles of internal medicine 2005; 16th ed.: 801-4.
- Sweetman S (Ed), Martindale: The Complete Drug Reference. Penicillins. London: Pharmaceutical Press. Electronic version, Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (14.05.2007).
