Frågedatum: 2007-05-11
RELIS database 2007; id.nr. 2117, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Psykiske effekter av søtningsstoffer



Fråga: Lege ønsker info om aspartam eller noen av de andre søtstoffene har psykiske effekter. Noen av hennes pasienter hevder dette, og bruker stoffene.

Svar: Det finnes to kategorier av kunstige søtningsstoffer; de energifrie/energifattige (sakkarin, aspartam, acesulfam-K, cyklamat) og de energiholdige sukkeralkoholene (sorbitol, xylitol, mannitol og maltitol).

Aspartam absorberes ikke og hydrolyseres fullstendig i tarmen til metanol, fenylalanin og aspartat (1,2). Aspartam har gjennomgått flere kliniske studier med hensyn på bivirkninger og effekter. Insidensen av bivirkninger som følge av aspartam har imidlertid vært vanskelig å dokumentere (3). De hyppigst rapporterte bivirkningene er hodepine, atferdsforstyrrelser, epileptiske anfall og hudreaksjoner (4). Den europeiske matvareorganisasjonen (European Scientific Committee on Food) avga i 1988 en rapport som konkluderte med at bruk av aspartam er trygt. Den samme organisasjonen la i 2002 frem en ny rapport, basert på over 500 underrapporter med biokjemisk, klinisk og atferdsmessig forskning. Konklusjonen var at det ikke kan dokumenteres en assosiasjon mellom inntak av aspartam og forekomst av epileptiske anfall eller kognitiv atferd og sinnsstemning (1,4). Fenylalanin er vist i dyrestudier å hemme syntesen av serotonin og katekolaminer i høye doser. Det finnes imidlertid ikke tilsvarende humane data. En gjennomgang av flere studier hvor det har blitt utført kognitive målinger på humør, hukommelse og atferd viser at det ikke foreligger klinisk dokumentasjon på akutte eller kroniske nevropsykologiske effekter av aspartam (5).

Selv om det fortsatt er uenighet om sikkerheten ved bruk av aspartam (1,6), regnes det nå for å være et risikofritt søtningsstoff, og et daglig inntak på inntil 40 mg/kg regnes å være helt trygt (1,4). Aspartam skal imidlertid ikke gis til personer med Føllings sykdom (fenylketonuri). Disse kan få nevrologiske skader av et ukontrollert inntak av aminosyren fenylalanin (2).

Cyklamater har også gjennomgått flere studier med hensyn på sikkerhet og eventuell økt risiko for kreft, men flere epidemiologiske studier er nødvendig. Et daglig inntak på inntil 11 mg/kg regnes for å være trygt (3).

Konklusjon
Det foreligger ikke klinisk dokumentasjon for psykologiske effekter ved bruk av aspartam og andre søtningsstoffer. Risikoen for bivirkninger ved anbefalte daglig inntak synes å være liten.

Referenser:
  1. Lean MEJ, Hankey CR. Aspartame and its effects on health. BMJ 2004; 329: 755-6.
  2. Klasco RK (Ed): Aspartame (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (14.05.2007).
  3. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of drugs 2006; 15th ed.; vol.1: 348-51.
  4. Sweetman SC, editor. Martindale. The Complete Drug Reference 2007; 35th ed.: 1769-70.
  5. Spiers PA et al. Aspartame: neuropsychological and neurophysiological evaluation of acute and chronic effects. Am J Clin Nutr 1998; 68: 531-7.
  6. Gordon IJ. Aspartame and its effects on health. Readers may prefer balanced and impartial editorials. BMJ 2005; 330: 310.