Melatonin - pasientinformasjon

Fråga: Lege ønsker informasjon om melatonin som egner seg som basis til foreldre, samt oversikt over vanlige bivirkninger ved kort- og langtidsbruk.

Svar: Melatonin er et kroppsegent hormon som utskilles fra epifysen i hjernen, og er blant annet med på å styre fysiologiske og hormonelle døgnrytmefunksjoner. Kroppens produksjon av melatonin påvirkes av dag/natt-variasjoner ved at lys hemmer utskillelsen og mørke stimulerer. Maksimale nivåer av melatonin nås midt på natten, i tre-fire-tiden. På dagtid er det så lave verdier at det er vanskelig med nåværende måleinstrumenter å detektere melatonin. Produksjonen starter få uker etter fødselen, er på sitt høyeste fra 3-5 års alderen og frem til voksen alder. Senere avtar produksjonen gradvis i alderdommen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i kroppens melatoninproduksjon og døgnrytme (1,2).

I Norge er melatonin klassifisert som legemiddel og er reseptbelagt. Melatonin er ikke søkt markedsført, legen må derfor søke om godkjenningsfritak ved utskrivelse (3). I flere andre land, blant annet USA, regnes melatonin som kosttilskudd. På bakgrunn av andre krav til dokumentasjon for legemidler enn for kosttilskudd finnes det få systematiske studier om effekt og sikkerhet (4). Bruk av melatonin er vist å kunne ha positive effekter ved døgnrytmelidelser, som for eksempel jet lag, nattarbeid og forsinket søvnfasesyndrom (2). Ved andre søvnforstyrrelser er dokumentasjonen mangelfull, og det er usikkert om melatonin har en direkte effekt på søvn (1,2). Det er et stort behov for flere og større studier med henblikk på melatonins effekter og dosering før midlet eventuelt kan anbefales som terapi.

Melatonin anbefales ikke som førstelinjebehandling av barn med søvnproblemer da man fortsatt vet for lite om langtidseffekter og bivirkninger av melatoninbehandling. Det er gjort noen små kontrollerte studier på effekt av melatonin hos barn med forskjellig type utviklingshemming og søvnforstyrrelser. En systematisk gjennomgang av disse studiene fant at melatonin synes å redusere innsovningstiden hos barn med nevrologisk utviklingshemming. Responsen er imidlertid individuell og basert på barnets underliggende handicap, og bedringen synes å være størst hos de med alvorlige søvnforstyrrelser. Det er ikke dokumentert at melatonin har effekt på total søvnlengde eller antall nattlige oppvåkninger. Alle studiene sett under ett gir sprikende konklusjoner, en forklaring på dette kan være at melatoninpreparatene varierer i egenskaper og kan ha varierende biotilgjengelighet (5,6). Videre har melatoninbehandlingen i flere studier foregått i kombinasjon med tiltak blant annet for å forbedre søvnhygiene, og det er uklart hvor mye dette har hatt å si for resultatene. Økt fokus på søvnhygiene kan være utslagsgivende for om man opplever effekt. Behandling med melatonin er heller ikke sammenlignet med lysbehandling (4).

Da melatoninnivåene varierer fra person til person er optimal dose ikke kjent, men doser på 0,5 til 10 mg har vært foreslått til barn. I de få studiene som foreligger er det ikke begrunnet hvorfor det er valgt de dosene som er oppgitt. Siden det ikke er klarlagt hva som er optimal dosering, og at verken langtidseffekter eller bivirkningsprofil er undersøkt systematisk, anbefaler man at behandlingen bør være kortvarig og at lav dose bør benyttes (7,8). I en artikkel av Ramstad og Loge er det anbefalt å starte med lav dose melatonin hos funksjonshemmede barn, 1-3 mg til spedbarn og små barn (9). I en studie hvor melatonin ble gitt til barn før MR-undersøkelse ble det tatt hensyn til vekt ved dosering. Barn som veide mellom 5 og 15 kg fikk 3 mg melatonin, mens barn fra 15 kg (til 40 kg) fikk 6 mg (10). Ved tablettinntak tas melatonin raskt opp i kroppen og når sin høyeste konsentrasjon i blodet etter 30 minutter til to timer, men dette kan variere fra person til person (1).

Bivirkninger
Det er få data på bivirkninger, sikkerhet og langtidseffekter, men melatonin tolereres vanligvis godt, og det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger ved korttidsbehandling. Bivirkninger som er assosiert med melatonin er døsighet, tretthet, svimmelhet, forvirring, kvalme, hodepine, lav kroppstemperatur, magesmerter, endret søvnmønster, humørendringer, kløe og irritabilitet og utvikling av kramper (2,7,11). En kilde angir at melatoninnivåene er inverst relatert til modningen av gonadene, og at eksogent tilført melatonin teoretisk kan påvirke utviklingen av gonadene. Det er ikke sett toleranseutvikling, men langtidseffekter er ikke godt undersøkt. Kvaliteten på melatoninprodukter varierer, og forurensninger og tilsetningsstoffer kan gi bivirkninger i seg selv (7).

Konklusjon
Det er et stort behov for flere og større studier med henblikk på melatonins effekter og dosering før midlet eventuelt kan anbefales som terapi. Flere studier sett under ett gir sprikende konklusjoner, og det er så langt ikke dokumentert at melatonin har effekt på total søvnlengde eller antall nattlige oppvåkninger, men kan ha effekt ved faseforskyvning av søvn. Det er få data på bivirkninger, sikkerhet og langtidseffekter, men melatonin tolereres vanligvis godt, og det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger ved korttidsbehandling.

1. Pasienthåndboka. Melatonin. http://www.pasienthandboka.no (sist endret: 22.03.2007).
2. Bjorvatn B. Søvn og søvnsykdommer. Melatonin. http://www.helse-bergen.no/avd/SOVno/ (siste endret: 12.05.2006).
3. Statens legemiddelverk. Klassifisering som legemiddel. http://www.legemiddelverket.no/ (Søk: 06.09.2007).
4. RELIS database 2006; spm.nr. 1908, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
5. Phillips L, Appleton RE. Systematic review of melatonin treatment in children with neurodevelopmental disabilities and sleep impairment. Dev Med Child Neurol 2004; 46: 771-5.
6. RELIS database 2007; spm.nr. 1919, RELIS Øst. (www.relis.no)
7. Natural Medicines Comprehensive Database. Melatonin. http://www.naturaldatabase.com/ (03.09.2007).
8. RELIS database 2007; spm.nr. 1993, RELIS Øst. (www.relis.no)
9. Ramstad K, Loge JH. Melatoninbehandling ved søvnforstyrrelser hos funksjonshemmede barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122(10): 1009-11.
10. Sury MRJ, Fairweather K. The effect of melatonin on sedation of children undergoing magnetic resonance imaging. Br J Anaesth 2006; 97(2): 220-5.
11. Heussler HS. Common causes of sleep disruption and daytime sleepiness: childhood sleep disorders II. MJA 2005; 182(9): 484-9.