Frågedatum: 2007-09-13
RELIS database 2007; id.nr. 2329, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kvalmestillende midler ved amming



Fråga: Spørsmålet gjelder en fullammende kvinne med Morbus Crohn. Hun står på mesalazin (Mesasal® og Asacol®) i perioder med løs avføring og blod i avføringen. Kvinnen har de siste to månedene vært plaget med daglig kvalme uten oppkast, og er under utredning for dette. Legen ønsker å vite om det er et kvalmestillende legemiddel kvinnen kan ta som er forenlig amming.

Svar: Alternative medikamentelle behandlinger ved kvalme kan være førstegenerasjons antihistaminer, antipsykotika (haloperidol, perfenazin, proklorperazin) og metoklopramid. Prinsipielt bør kvalme imidlertid ikke behandles med legemidler før symptomet i rimelig grad er utredet (1).

Antihistaminer og fentiaziner
Førstegenerasjons antihistaminer har en kvalmestillende effekt ved å virke inn på brekningssenteret (1). Prometazin (Phenergan®), alimemazin (Vallergan®) og hydroksyzin (Atarax®) regnes for å kunne brukes trygt under amming basert på humandata. Fentiazinene prometazin og alimemazin går over i morsmelk, men i lave konsentrasjoner. Det er ikke publisert humandata for hydroksyzin, men det er lang erfaring med bruk av dette. Døsighet og irritabilitet hos det diende barnet er de vanligste bivirkningene som er rapportert ved bruk av antihistaminer hos ammende mødre (2).

Fentiazinet proklorperazin (Stemetil®) er at antipsykotikum og har en kvalmestillende effekt ved å virke på kjemoreseptortriggersonen (1). Dokumentasjon om overgang til morsmelk mangler. Andre fentiaziner er imidlertid vist å passere over i morsmelk, og det kan dermed også forventes at proklorperazin vil gå over. Sedasjon hos det diende barnet er en mulig effekt. Kilder anbefaler ikke bruk ved amming så lenge kliniske humandata mangler (3,4).

Metoklopramid
Metoklopramid virker på kjemoreseptortriggersonen, har i tillegg en gunstig effekt på motiliteten i mage-tarm og stimulerer ventrikkeltømmingen (1). RELIS har nylig utredet bruk av metoklopramid ved amming. Konklusjonen er at metoklopramid anses som trygt for det diende barnet om mor bruker normale terapeutiske doser. Eksponeringen rapporteres å være avhengig av mors dosering og behandlingstid, og vil ligge mellom 1-45% av anbefalte behandlingsdoser for premature barn. Det foreligger to rapporter på mulige bivirkninger hos diende barn hvis mor ble behandlet med metoklopramid. Begge barna fikk mildt intestinalt ubehag (5).

Konklusjon
Førstegenerasjons antihistaminene prometazin, hydroksyzin og alimemazin har kvalmestillende effekt og kan brukes under amming. Barnet bør imidlertid overvåkes med tanke på sedasjon og irritabilitet. I tillegg anses også metoklopramid som trygt for det diende barnet om mor bruker normale terapeutiske doser.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (17.09.2007).
  2. Solhaug V, Roland PDH. Bruk av antihistaminer under graviditet og amming. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(10): 1390-1.
  3. Al-Shurbaji A (red.). Läkemedel och amning. http://www.janusinfo.se/ (17.09.2007).
  4. Hale TW, editor. Medications and mothers' milk: A manual of lactational pharmacology 2006; 12th ed.: 739.
  5. RELIS database 2007; spm.nr. 2260, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)