Soyaprodukter til guttebarn

Fråga: Spørsmålet gjelder en mor som har lest på nettet at soyaprodukter ikke kan brukes av guttebarn grunnet østrogenlignende effekter av soya. Apoteket har selv utført et søk på nettet uten å finne troverdig informasjon om at ernæringsprodukter basert på soya ikke kan brukes av guttebarn.

Svar: Soyaprodukter inneholder fytoøstrogener (planteøstrogener), og da hovedsakelig i form av isoflavoner (spesielt genistein, daidzein og glycitein). Laboratoriestudier har vist at disse har østrogeneffekter, men er langt mindre potente enn humant østrogen. Den østrogene effekten av genistein er bare 1/1000 - 1/10.000 av effekten til det humane østrogenet 17-beta-østradiol. Isoflavoner bindes til både alfa- og beta- østrogenreseptorer, men har høyest affinitet for beta-østrogenreseptoren (1-3).

Morsmelkerstatning basert på soya er mye brukt på verdensbasis, og potensielle negative effekter på spedbarn har vært diskutert i flere år. Soyaprodukter har ved bruk til spedbarn vært assosiert med blant annet hypotyreoidisme, infertilitet og svekket utvikling av immunsystemet (2,4). I en rekke land (Australia, Storbritannia, New Zealand) anbefales derfor bruk av soyamelkprodukter kun når alle andre alternativer er utprøvd. I USA er det imidlertid ikke lagt noen restriksjoner på bruk av soya til spedbarn. Årsaken til ulike anbefalinger er manglende dokumentasjon om sikkerhet og effekt ved bruk av soyaprodukter til små barn.

Bekymringene rundt bruk av soyaprodukter er hovedsaklig rettet mot innholdet av fytater og isoflavoner. Soyaprotein kan inneholde opptil 1-2% fytater som er kjent for å kunne hemme absorpsjonen av blant annet jern, sink og kobber, samt interferere med metabolismen til jod. I dyrestudier har det blitt vist en sammenheng mellom inntak av isoflavoner og reproduksjonstoksisitet. I disse studiene har det imidlertid blitt brukt høye doser av fytoøstrogener. Det er så langt ikke utført humane kliniske studier på fertilitet eller andre reproduksjonsparametere hos voksne menn og kvinner som har fått soyamelkprodukter som spedbarn (3-5). Det finnes én retrospektiv studie som har sammenlignet voksne menn og kvinner som enten fikk soyamelkprodukter (120 menn og 128 kvinner) eller kumelkprodukter (295 menn og 268 kvinner) som spedbarn. Høyde, vekt, pubertal utvikling, infertilitet og insidens av tyroideasykdom var den samme hos menn og kvinner uavhengig av om de hadde fått soya- eller kumelkprodukter (4,5).

Dokumentasjonen som så langt foreligger tyder ikke på at inntak av soyamelkprodukter hos spedbarn har negative effekter på reproduksjonen hos voksne menn senere i livet. Datagrunnlaget er imidlertid foreløpig begrensest og det er behov for mer informasjon om langtidseffekter av fytoøstrogener på endokrine og reproduksjonsfunksjoner. Det foreligger derfor anbefalinger om at spedbarn i de første seks månedene ikke utsettes for potensiell hormonell eksponering via soyamelkprodukter (3,4).

Konklusjon
Det foreligger så langt ikke dokumentasjon for at inntak av soyamelkprodukter hos guttespedbarn har negative effekter på fertilitet og endokrine funksjoner senere i livet. Datagrunnlaget er imidertid begrenset og flere studier vedrørende langtidseffekter av fytoøstrogener etter bruk av soyaprodukter hos spedbarn er nødvendig.

1. Choi M-S, Rhee KC. Production and processing of soybeans and nutrition and safety of isoflavone and other soy products for human health. J Med Food 2006; 9(1): 1-10.
2. Natural Medicines Comprehensive Database. Soy. http://www.naturaldatabase.com/ (12.10.2007).
3. Turck D. Soy protein for infant feeding: what do we know? Curr Opin Clin Nutr Metab Care 2007; 10(3): 360-65.
4. Tan KAL, Walker M et al. Infant feeding with soy formula milk: effects on puberty progression, reproductive function and testicular cell numbers in marmoset monkeys in adulthood. Hum Reprod 2006; 21(4): 896-904.
5. Chen A, Rogan WJ. Isoflavones in soy infant formula: A review of evidence for endocrine and other actitvity in infants. Annu Rev Nutr 2004; 24: 33-54.