Frågedatum: 2007-10-16
RELIS database 2007; id.nr. 2395, RELIS Øst
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Amlodipin, kandesartan, hydroklortiazid og nedsatt libido



Fråga: Kvinne i 50-årene bruker amlodipin og Atacand Plus (kandesartan + hydroklortiazid). Opplever nedsatt libido og lege spør om det kan assosieres med legemidlene.

Svar: Seksuell dysfunksjon hos kvinner kan deles inn i 4 kategorier: 1) nedsatt libido, 2) utilstrekkelig opphisselse og vaginal smøring, 3) orgasmeproblemer og 4) smerter og skadekramper (1). Legemidler kan påvirke seksualfunksjonen gjennom virkning i det sentrale eller perifere nervesystemet, det endokrine system, slimhinner, muskulatur og blodkar. Det endokrine systemet er ansvarlig for libido, først og fremst gjennom testosteron (2). Det finnes lite informasjon om seksuelle bivirkninger hos kvinner generelt og dermed også hos kvinnelige hypertonikere. Én forklaring er grov underrapportering. Dermed er lite kjent om hvorvidt seksuelle problemer kan tilskrives hypertensjon, alder eller antihypertensive legemidler.

Giraldi og Victors oversikt er basert på et grundig litteratursøk. I den grad antihypertensiva er undersøkt, er det kun kjent at spironolakton kan gi nedsatt libido og nedsatt smøring av vagina. Én studie som inngår i oversikten ble gjort av Grimm og medarbeidere (3). Før studien startet rapporterte 4.9% av kvinnene problemer med seksualfunksjon (mot 14.4% av menn). De så på acebutolol (betablokker), amlodipin (kalsiumkanalblokker), klortalidon (diuretikum), doksazosin (alfa1-antagonist) og enalapril (ACE-hemmer). Hos menn fant de en sammenheng mellom erektil dysfunksjon og bruk av klortalidon det første året, men forskjellen fra placebo ble borte andre året. Forøvrig fant de ingen signifikante forskjeller mellom placebo og nevnte legemidler. De fant lav insidens av rapporterte seksuelle problemer hos kvinner, noe som tyder på at seksuell dysfunksjon ikke er problematisk når kvinner behandles med antihypertensiva. De konkluderer også med at seksuell dysfunksjon hos hypertonikere kan ha mer med iskemisk hjertesykdom å gjøre enn med legemidlene.

Etter at denne oversikten ble publisert har vi funnet en relevant referanse (4). Fogari og medarbeidere har undersøkt effekten av valsartan (angiotensin-II-blokker) og atenolol (betablokker) på seksualfunksjon hos hypertensive postmenopausale kvinner. 120 postmenopausale kvinner ble randomisert til å få enten valsartan 80 mg eller atenolol 50 mg i 16 uker. Pasientene fylte ut et spørreskjema om seksualfunksjon før oppstart og etter 16 uker. De fant at valsartan, i motsetning til atenolol, forbedret flere aspekter av seksualfunksjonen. Årsaken til det er ukjent, men forfatteren antyder at det kan skyldes at atenolol reduserer testosteronnivået, valsartan ikke.

Noe mer er kjent om hypertensjon og legemidler og erektil dysfunksjon hos menn (2). Her mener man at dokumentasjonen for erektil dysfunksjon er begrenset, men at diuretika og betablokkere har en virkemekanisme som kan gi en fysiologisk forklaring. Sparsomme data tyder også på at blokkering av angiotensin-II kan gi bedring i erektil dysfunksjon. Mønsteret av risikofaktorer ved iskemisk hjertesykdom og erektil dysfunksjon er imidlertid i stor grad sammenfallende og kan forklare at menn med iskemisk hjertesykdom rapporterer erektil dysfunksjon hyppigere enn normalbefolkningen (5).

Konklusjon
En sammenheng mellom legemidler for hypertensjon og nedsatt libido hos kvinner er ikke dokumentert. Dersom tidsrelasjonen tilsier en begrunnet mistanke kan det imidlertid ikke utelukkes. Hvis begge preparatene ble startet opp samtidig, vil det ikke være mulig å si hvilket som kan være årsak.

Referenser:
  1. Giraldi AGE, Victor J. Seksuel dysfunktion hos kvinder som lægemiddelbivirkning. Ugeskr Læger 2002; 164(41): 4757-60. www.ugeskriftet.dk/portal/page/portal/LAEGERDK/UGESKRIFT_FOR_LAEGER
  2. Myhr K, Brørs O. Antihypertensiva og seksuell dysfunksjon. Utposten 2004; 33(1): 46-7. www.utposten-stiftelsen.no
  3. Grimm RH, Grandits GA, Prineas RJ. Long-term effects on sexual function of five antihypertensive drugs and nutritional hygienic treatment in hypertensive men and women. Treatment of Mild Hypertension Study (TOMHS). Hypertension 1997; 29: 8-14.
  4. Fogari R, Preti P, Zoppi A et al. Effect of valsartan and atenolol on sexual behavior in hypertensive postmenopausal women. Am J Hypertens 2004; 17(1): 77-71.
  5. Mickley H. Forekomst og behandling af seksuel dysfunktion ved hjertesygdom. Ugeskr Læger 2002; 164(41): 4760-4. www.ugeskriftet.dk/portal/page/portal/LAEGERDK/UGESKRIFT_FOR_LAEGER