Risikoprofil mm. for melanotan

Fråga: Elever ved frisørskole bruker melanotan for å bli brune. Lærer har notert at de synes å få mørke føflekker og mørke blålige lepper. Hun er derfor bekymret for om dette kan være farlig og om noe er kjent om senkomplikasjoner. Brukerne sier dessuten at det øker arbeidslysten, stemmer det?

Svar: Melanotan finnes i flere former, blant annet melanotan-I og melanotan-II (1). Begge er klassifisert som legemidler i Norge (2). Vi kan ikke finne at melanotan har markedsføringstillatelse som legemiddel i noe land i verden. Det er imidlertid umulig å finne ut om det er klassifisert som legemiddel eller ikke i forskjellige land. I Norge kan man ta inn legemidler fra EØS-land for tre måneders privat forbruk så lenge de er kjøpt fra "godkjent sted" i utlandet, altså fra et land der det selges lovlig som legemiddel (vi har altså ikke funnet noe slikt land) eller fra land der stoffet ikke er klassifisert som legemiddel. I sistnevnte tilfelle vil preparatet ikke nødvendigvis være underlagt den samme kontroll man har for produksjon av legemidler (1). Det har nylig vært advart mot bruk av melanotan-II på den amerikanske legemiddelkontrollen (FDA) sine hjemmesider (3). De har også sendt en advarsel til firmaet som selger og markedsfører stoffet i USA (4).

Melanotan-I har selvbrunende effekt, spesielt ved samtidig eksponering for sollys. Melanotan-II har også selvbrunende effekt, men har også vist seg å være effektivt i behandling av erektil dysfunksjon (1). Det ser ut til at det først og fremst er melanotan-II som markedsføres i Norge. For dette foreligger mindre informasjon om risiko mm. hvis det brukes til selvbruning enn det gjør for melanotan-I (1).

Melanotan-II er en melanocytt-stimulerende hormonanalog. Virkningsmekanismen er ikke kjent, men det er foreslått at melanotan-II har pro-erektil virkning i sentralnervesystemet (5).

Kontrollerte preliminære kliniske studier tyder på milde til moderate bivirkninger ved bruk av melanotan-II i doser på 0,025 mg/kg/dag. Foreløpige, veldig begrensede kliniske studier har vist at melanotan-II har bedre effekt enn placebo i behandling av menn med psykogen eller organisk erektil dysfunksjon. Melanotan-II ser også ut til å ha selvbrunende effekt. Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale bruk av stoffet (5).

Subkutan bruk av melanotan-II kan gi magekramper, kvalme, oppkast, redusert apetitt, smaksforstyrrelse, ansiktsrødme, tretthet, hodepine, gjesping, svetting, ryggsmerter og spontane ereksjoner (5,6,7). Bivirkninger observert ved bruk av melanotan-I er kvalme, oppkast, rødme og tretthet (1). I og med at dette er relativt nye stoffer kan det ikke utelukkes at det over tid kan dukke opp andre og mer alvorlige bivirkninger.

Vi har ikke funnet informasjon som tilsier at melanotan-I og -II øker arbeidslysten.

1. Hadley ME, Dorr RT. Melanocortin peptide therapeutics: Historical milestones, clinical studies and commercialization. Peptides 2006; 27: 921-30.
2. Statens legemiddelverk, pers.medd. 23.10.2007.
3. FDA warns about unapproved product, melanotan II. http://www.fda.gov (Publisert: 05.09.2007).
4. FDA warns Melanocorp for illegal sale of melanotan II. http://www.fda.gov (Publisert: 05.09.2007).
5. Natural Medicines Comprehensive Database. Melanotan-II. http://www.naturaldatabase.com/ (15.10.2007).
6. Diamond LE, Earle DC, Rosen RC et al. Double-blind, placebo-controlled evaluation of the safety, pharmacokinetic properties and pharmacodynamic effects of intranasal PT-141, a melanocortin receptor agonist, in healthy males and patients with mild-to-moderate erectile dysfunction. Int J Impot Res 2004; 16(1): 51-9.
7. Rosen RC, Diamond LE, Earle DC et al. Evaluation of the safety, pharmacokinetics and pharmacodynamic effects of subcutaneously administered PT-141, a melanocortin receptor agonist, in healthy male subjects and in patients with an inadequate response to Viagra. Int J Impot Res. 2004;16(2):135-42.