Informasjon om melatonin
Fråga: I forbindelse med spørsmålsnr. 2689 som var fra pasient, oversendes mer informasjon om melatonin etter avtale til fastlege. Svaret består av utklipp fra ulike RELIS-utredninger om melatonin fra 2007-2008.
Svar: Om melatonin generelt
Melatonin er et kroppsegent hormon som utskilles fra epifysen i hjernen, og er blant annet med på å styre fysiologiske og hormonelle døgnrytmefunksjoner. Kroppens produksjon av melatonin påvirkes av dag/natt-variasjoner ved at lys hemmer utskillelsen og mørke stimulerer. Maksimale nivåer av melatonin nås midt på natten, i tre-fire-tiden. På dagtid er det så lave verdier at det er vanskelig med nåværende måleinstrumenter å detektere melatonin. Produksjonen starter få uker etter fødselen, er på sitt høyeste fra 3-5 års alderen og frem til voksen alder. Senere avtar produksjonen gradvis i alderdommen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i kroppens melatoninproduksjon og døgnrytme (1).
I Norge er melatonin klassifisert som legemiddel og er reseptbelagt. I flere andre land, blant annet USA, regnes melatonin som kosttilskudd. På bakgrunn av andre krav til dokumentasjon for legemidler enn for kosttilskudd finnes det få systematiske studier på effekt og sikkerhet. Bruk av melatonin er vist å kunne ha positive effekter ved døgnrytmelidelser, som for eksempel jetlag, nattarbeid og forsinket søvnfasesyndrom. Ved andre søvnforstyrrelser er dokumentasjonen mangelfull, og det er usikkert om melatonin har en direkte effekt på søvn. Det er et stort behov for flere og større studier med henblikk på melatonins effekter og dosering før midlet eventuelt kan anbefales som terapi (1).
Bivirkninger
Det er få data på bivirkninger, sikkerhet og langtidseffekter, men melatonin tolereres vanligvis godt, og det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger ved korttidsbehandling. Bivirkninger som er assosiert med melatonin er døsighet, tretthet, svimmelhet, forvirring, kvalme, hodepine, lav kroppstemperatur, magesmerter, endret søvnmønster, humørendringer, kløe og irritabilitet og utvikling av kramper. Det er ikke sett toleranseutvikling, men langtidseffekter er ikke godt undersøkt. Kvaliteten på melatoninprodukter varierer, og forurensninger og tilsetningsstoffer kan gi bivirkninger i seg selv (1).
Om doseringer til voksne med søvnvansker
Dosenivå er ufullstendig klarlagt, men 0,3-5 mg ved sengetid er brukt. Biotilgjengeligheten er svært varierende, 3-76 % ved oral tilførsel; øker og stabiliseres ved samtidig inntak av mat. Maksimal plasmakonsentrasjon er 0,5-4 timer etter inntak, avhengig av tablettformen. Halveringstiden er 30-50 min. I følge Norsk legemiddelhåndbok er 1-3 mg gitt i én dose oftest forsøkt (2).
Om et nytt melatoninprodukt på markedet fra høsten 2007
Circadin er nylig kommet på det norske markedet, finnes som 2 mg depottabletter og markedsføres av Neurim Pharmaceuticals EEC Lt. Circadin har som godkjent indikasjon monoterapi til kortvarig behandling av primær insomnia karakterisert ved dårlig søvnkvalitet hos pasienter som er 55 år og eldre. Det er etter hva RELIS kan se ikke noen spesielle forskrivningsregler eller restriksjoner knyttet til preparatet. Preparatomtalen (SPC) er tilgjengelig på Legemiddelverkets nettsider og mer informasjon om melatonin finnes også i tidligere utredninger i RELIS database (3). Andre styrker og formuleringer av melatonin er tilgjengelig som uregistrert bestillingsvare gjennom apotek.
Oversender referanse (4) og (5) til spørsmålstiller.
Referenser:- RELIS database 2007; spm.nr. 2311, RELIS Øst
- RELIS database 2007; spm.nr. 2303, RELIS Øst
- RELIS database 2008; spm.nr. 4808, RELIS Vest
- Natural Medicines Comprehensive Database. Melatonin. http://www.naturaldatabase.com/ (14. mars 2008).
- van Heukelom et al. Influence of melatonin on fatigue severity in patients with chronic fatigue syndrome and late melatonin secretion. Eur J Neurol 2006; 13(1): 55-60.