Frågedatum: 2008-04-25
RELIS database 2008; id.nr. 2814, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Har det noe for seg å innta flere melkesyrebakteriestammer?



Fråga: Preparatet Lactoseven® inneholder syv ulike melkesyrebakteriestammer. Kunden ønsker dette preparatet fremfor andre melkesyrepreparater. Finnes det dokumentasjon for at det er best å innta flere ulike melkesyrebakteriestammer?

Svar: RELIS har tidligere fått spørsmål om rutinemessig bruk av probiotika som vedlegges (1).

Probiotika er definert som peroralt tilskudd av levende mikroorganismer tilhørende den naturlige flora med lav eller ingen patogenitet, men som skal ha gunstige effekter for brukerens helse og velvære. Probiotika blir brukt som et felles begrep for en rekke ulike produkter som enten inneholder sopper, ulike melkesyreproduserende bakterier eller blandinger av disse (1).

Gruppen av melkesyrebakterier omfatter både Streptococcus, Enterococcus, Lactobacillus, Lecunostoc, Pediococcus og Bifidobacteria. Probiotika brukes ved ulike medisinske indikasjoner: diaré, candida vaginitt, urinveisinfeksjon, modulering av immunrespons, laktoseintoleranse, hyperkolesterolemi og matallergi (1).

Preparatet Lactoseven® er angitt å inneholde syv ulike bakteriestammer fra Lactobacillus og Bifidobacteria og angis brukt mot feriemage (diaré, forstoppelse, oppblåsthet), for "balanse i tarmen", ved antibiotikabruk mm. (2). Vi kjenner ikke til de spesifikke artene som finnes i preparatet. Det finnes svært mange arter av de ulike melkesyrebakteriene. I en studie ble f.eks. 47 ulike Lactobacillusstammer undersøkt for probiotisk potensiale in vitro (3). De vanligste lactobacillene er Lactobacillus acidophilus, L. bulgaricus, L. casei sp. rhamnosus, L. delbrueckii, L. fermentum, L. plantarum, L. reuteri, L. rhamnosus og L. sporogenes. Blant disse er L. reuteri den vanligste i GI-traktus (4). Det eksistere også en rekke ulike stammer av Bifidobacteria (5). I en studie ble fermentert melk analysert med hensyn på identifikasjon og differensiering av ulike melkesyrebakterier. Videre identifikasjon ble foretatt av 13 Lactobacillus, 13 Streptococcus og 13 Bifidobacterium stammer (6). Fermenterte produkter vil altså inneholde en stor mengde ulike melkesyrebakterier.

Det finnes etterhvert mange kliniske studier på melkesyrebakterier, men felles for mange av studiene er nettopp at den eksakte komposisjonen av bakteriene ikke er angitt/kjent. Antall bakterier, administrasjonsform og behandlingslengde variere også fra studie til studie (7).

Man antar at ulike stammer kan ha både ulik effekt- og sikkerhetsprofil (8). Ulike bakteriestammer er brukt og undersøkt mot ulike lidelser. Under gis noen eksempler på hvilke bakteriestammer man har mest dokumentasjon på når det gjelder behandling av enkelte sykdomstilstander (4):

  • Atopisk dermatitt hos barn: Bifidobacterium lactis.
  • Irritable bowel syndrom (IBS): Bifidobacterium infantis 356254 (1 mrd/dag).
  • Nekrotiserende enterokolitt: Bifidobacterium infantis i kombinasjon med Lactobacillus acidophilus.
  • Rotaviral diaré hos spedbarn: Bifidobacterium bifidum i kombinasjon med Streptococcus thermophilus eller Bifidobacterium Bb12.
  • Turistdiaré: Bifidobacterium i kombinasjon med Lactobacillus acidophilus, Lactobacillus bulgaricus eller Streptococcus thermophilus.
  • Ved antibiotikabruk: Lactobacillus casei DN 114 001, Lactobacillus bulgaricus og Streptococcus thermophilus (8).

    • Vi har ikke funnet studier der preparater med et større antall ulike, identifiserte bakteriestammer har vært benyttet, og mange av studiene mangler nettopp eksakt informasjon om bakteriestammene. Det etterlyses store, placebokontrollerte studier der type bakterier og dose for å oppnå effekt har vært undersøkt.

    Preparatet er tilsatt inulin som selektivt fermenteres av bifidobakterier i tarmen. Det finnes foreløpig ingen studier som kan bekrefte en klinisk fordel ved å kombinere bifidobakterier med komplekse sukker som inulin (5).

    Konklusjon
    Det finnes hundrevis av ulike melkesyrebakteriestammer. Disse kan ha ulik effekt og sikkerhetsprofil. Felles for de fleste av studiene som er publisert er at ekstakt informasjon om bakteriestammene mangler. Vi har ikke funnet dokumentasjon som tilsier at det vil være en fordel å innta et større antall ulike stammer melkesyrebakterier eller at tilsatt inulin innebærer en klinisk fordel.

    Referenser:
    1. RELIS database 2007; spm.nr. 4169, RELIS Vest. (www.relis.no)
    2. Lacto seven (produktomtale). http://vitabalans.com (13.05.2008)
    3. Jacobsen CN, Rosenfeldt Nielsen V et al. Screening of probiotic acitivities of forty-seven strains of Lactobacillus spp. by in vitro techniques and evaluation of the colonization ability of five selected strains in humans, App Environ Microbiol 1999; 66(11): 4949-56.
    4. Natural Medicines Comprehensive Database. Lactobacillus. http://www.naturaldatabase.com/ (13.05.2008).
    5. Natural Medicines Comprehensive Database. Bifidobacteria. http://www.naturaldatabase.com/ (13.05.2008).
    6. Collado CM, Hernandes M. Identification and differentiation of Lactobacillus, Streptococcus and Bifidobacterium species in fermented milk products with bifidobacteria. Microbiol Res. 2007; 162(1): 86-92.
    7. Allen SJ, Okoko B, Martinez E, Gregorio G, Dans LF. Probiotics for treating infectious diarrhoea. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 4. Art. No.: CD003048. DOI: 10.1002/14651858.CD003048.pub2.
    8. McFarland LV (editorial). Diarrhoea associated with antibiotic use. Evidence supports the use of probiotics, but effectiveness depends on the strain. BMJ 2007; 335: 54.