Toluen og diklormetan og fosterskadelige effekter

Fråga: Gravid kvinne i 30-årene, kjemiker, jobber i farmasøytisk industri. Har jobbet med toluen og diklormetan frem til 5.-6. svangerskapsuke. Har tidligere hatt to spontanaborter. Lege spør om dette kan ha sammenheng og om det kan gi andre skader på foster.

Svar: Toluen er et organisk løsningsmiddel, et aromatisk hydrokarbon (1). Det har vært og er gjenstand for misbruk ved sniffing, og det er derfor relativt godt dokumentert å være teratogent (1,2). I tillegg til å gi embryopati (toluen embryopati, føtalt løsningsmiddelsyndrom), et bilde som ligner f.eks. føtalt alkoholsyndrom, har flere studier vist økt risiko for spontanabort, dødfødsler, prematuritet og lav fødsesvekt. En studie som gjennomgikk dokumentasjonen på toluens effekt på reproduksjon konkluderer riktignok med at studiene så langt ikke entydig har vist sammenheng med abort (3). Det begrunner de med at studier på kvinner som har misbrukt toluen ikke har funnet vesentlig økt risiko for spontanaborter. Seks studier på toluen og abort var inkludert. Finske studier har imidlertid funnet økt risiko for spontanabort, og en studie fra Singapore viste økt risiko for de arbeiderne som ble utsatt for toluen i arbeidsmiljøet sammenlignet med de som arbeidet andre steder i bedriften (4-6). I Taskinens studie ble økt risiko for spontanabort sett hos kvinner som ble eksponert 3-5 dager per uke (OR 4.7) (4). I en tidligere studie har Taskinen vist en svakt forhøyet risiko hos ansatte i finsk farmasøytisk industri (3).

Schardein antyder en teratogen dose å være 5000-12000 ppm gjennom sniffing (1). Dette er langt over det man utsettes for på arbeidsplassen, Bukowski antyder at det ligger rundt 50 ppm (3). Ikke noe stadium i graviditeten er ansett som trygt. Toluen er i den norske stofflisten merket med R63 som betyr mulig fare for fosterskade (7).

Diklormetan (metylenklorid) er et organisk løsningsmiddel, et alifatisk hydrokarbon (1). Det er normalt ikke ansett å være teratogent eller ha andre reproduksjonstoksiske effekter. Brukt sammen med andre løsningsmidler kan imidlertid ikke additiv risiko utelukkes (1,6). Diklormetan er i den norske stofflisten ikke merket med reproduksjonsrisiko (7).

Risiko vil være avhengig av eksponering og den er forhåpentligvis lav. Det kan imidlertid ikke utelukkes at arbeid med løsemidler kan være uheldig for denne kvinnen og kan være årsak til spontanabort og medfører dessuten risiko for andre fosterskadelige effekter. Kvinnens arbeidsgiver må kunne dokumentere at arbeidsmiljøet er trygt for gravide (8-10). Arbeidsgiver skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstaker blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der arbeidstakeren ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering for kjemikalier, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse (8, § 32 og 34).

Forøvrig henvises til Arbeidstilsynets informative brosjyre om graviditet og arbeidsmiljø der det også står nevnt at gravide kan kontakte Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI (www.stami.no) for råd og hjelp til ev. tilrettelegging (10).

Konklusjon
Det kan ikke utelukkes at arbeid med løsemidler kan være uheldig for denne kvinnen og kan være årsak til spontanabort. Løsemidler medfører dessuten risiko også for andre fosterskadelige effekter.

1. Schardein JL. Chemically Induced Birth Defects 2000; 3rd ed.
2. Direktoratet for Arbeidstilsynet. Faktaside: Løsemidler. Hva løsemidler er, helserisiko, beskyttelse, vernetiltak. http://www.arbeidstilsynet.no/c26976/faktaside/vis.html?tid=28221 (sett: 26.05.2008).
3. Bukowski JA. Review of the epidemiological evidence relating toluene to reproductive outcomes. Regul Toxicol Pharmacol 2001; 33(2): 147-56.
4. Taskinen H, Kyyrönen P, Hemminki K et al. Laboratory work and pregnancy outcome. J Occup Med 1994; 36(3): 311-9. abstract
5. Ng TP, Foo SC, Young T. Risk of spontaneous abortion in workers exposed to toluene. Br J Ind Med 1992; 49(11): 804-8. abstract
6. Lindbohm ML, Taskinen H, Sallmén M, Hemminki K. Spontaneous abortions among women exposed to organic solvents. Am J Ind Med 1990; 17(4): 449-63.
7. Miljøstatus i Norge. Stofflisten. www.miljostatus.no/ (sett 26.05.2008)
8. FOR 2001-04-30 nr 443: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20010430-0443.html
9. Arbeidstilsynet. Veiledning til kjemikalieforskriften. September 2003. http://www.arbeidstilsynet.no/c28864/artikkel/vis.html?tid=28910
10. Graviditet og arbeidsmiljø. Risikofaktorer som stråling, kjemikalier, smitte. Tilrettelegging. http://www.arbeidstilsynet.no/c26976/faktaside/vis.html?tid=28194 (sett: 26.05.2008)