Librax® (klordiazepoksid og klidinium) - tilgjengelighet av preparat

Fråga: Mann rundt 60 år har brukt Librax® (klordiazepoksid, klidinium) mot fordøyelsesplager i lengre tid. Produktet skal nå forsvinne fra markedet og lege ønsker vite om det finnes gode erstatninger og om det er det mulig å kombinere 2 medikamenter.

Svar: Librax® inneholder virkestoffene klordiazepoksid (5 mg) og klidinium (2,5 mg) (1,2).

Klordiazepoksid er et bensodiazepin. Stoffet har de samme generelle effekter som diazepam og har vært brukt mot insomni, angstlidelser, ved akutte alkoholseponeringssymptomer og muskelspasmer (2).

Klidinium er en kvartær ammoniumforbindelse med perifere antimuskarine effekter som ligner atropin. Stoffet har vært brukt alene og i kombinasjon med klordiazepoksid i symptomatisk behandling av mavesår og andre gastro-intestinale sykdommer (2).

I Danmark er klordiazepoksid tilgjengelig i form av produktene Klopoxid® "DAK" 5, 10 og 25 mg, og Risolid® "Actavis" 10 og 25 mg (3). Virkestoffet er ikke godkjent i Norge og Sverige (2,3,4). Klidinium er ikke tilgjengelig som monopreparat på verdensbasis (2).

Kombinasjonen klordiazepoksid og klidinium er ansett å ha begrenset verdi blant annet grunnet problemer med tilvenning og reboundeffekter ved seponering (1). Generelt ser det ut til å være en trend hvor Librax® er under avregistrering i samtlige land. Det er en mulighet for at legemidlet fortsatt er tilgjengelig i Canada, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Sveits og Tyrkia, men vår kilde ble sist revidert i 2006 og er muligens ikke helt oppdatert på dette (2).

Effekten til klidinium er ventet å være muskelrelakserende og er som nevt atropinlignende, altså kan ha antikolinerge virkninger og bivirkninger. Antikolinergika ved mage- og tarmsykdommer brukes for å blokkere kolinerge muskarinreseptorer og redusere ventrikkelsekresjonen, svekke nedre øsofageale sfinkter, forsinke ventrikkeltømmingen og redusere tarmmotiliteten. De antikolinerge bivirkningene blir imidlertid ofte for uttalte ved effektiv dose, og stoffet har i dag neppe noen plass i behandlingen (6). I Norge finnes det ikke registrerte perorale midler, men injeksjonspreparater og plaster er tilgjengelig. Hyoscyamin (Egazil®) var tidligere tilgjengelig som tabletter i Norge, men ble avregistrert i 2006 (6). Produktet er derimot tilgjengelig i Sverige (4).

Benzodiazepiner har vært tenkt til å kunne hjelpe ved angstrelaterte gastrointestinale lidelser, men det foreligger ikke dokumentasjon for dette. Det er kjent at benzodiazepiner reduserer stressindusert mavesår hos rotter og at de reduserer nattlig magesaftsekresjon, men det finnes bedre stoffer til bruk ved disse indikasjonene (1).

Da vi ikke kjenner arten av fordøyelsesbesværet, er det vanskelig å anbefale alternative medikamenter. Muskelrelakserende stoffer brukes ved gastrointestinale kramper og ved irritabel tarmsyndrom (2) og har ikke plass i behandlingen av normalt fordøyelsesbesvær der laksantia er førstevalget.

1. Brunton LL et al, editors. Goodman & Gilman's The pharmacological basis of therapeutics 2005; 11th ed.: 407, 1000.
2. Sweetman SC (ed), Martindale: The Complete Drug Reference 35. online London: Pharmaceutical Press http://www.medicinescomplete.com/ (05. juni 2008).
3. Lægemiddelstyrelsen (Danmark). Produktresuméer (SPC). http://www.produktresume.dk/ (05. juni 2008).
4. FASS Läkemedel i Sverige. http://www.fass.se/ (Sist endret: 04. juni 2008).
5. Felleskatalog. http://www.felleskatalogen.no/ (Sist endret: 04. juni 2008).
6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (04. juni 2008).