Frågedatum: 2008-06-19
RELIS database 2008; id.nr. 2908, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Mulig legemiddelutløst hyperamylasemi



Fråga: Mann i 50-åra. Ved utredning av leddsmerter ble pankreasamylase målt til 366 (ref. 11-64). Ikke magesmerter eller andre symptomer som skulle mistenke pankreas-sykdom. Ikke mistanke om alkoholmisbruk. Det ble overfor pasienten antydet at dette kunne skyldes montelukast. Lege spør om pasientens høye pankreasamylaseverdi kan skyldes et av pasientens legemidler som er montelukast (Singulair), valsartan (Diovan), ebastin (Kestine), budesonid (Symbicort, Rhinocort) og salbutamol (Ventoline).

Svar: Ved søk i WHOs bivirkningsdatabase kan vi ikke finne at aktuelle legemidler tidligere er assosiert med hyperamylasemi (1). Det er uvisst om denne termen generelt er så mye brukt. Det foreligger rapporter på pankreatitt og flere av legemidlene uten at dette kan tale for noen økt sannsynlighet for et av legemidlene.

I ulike monografier (2,3) og artikler (4,5) finner vi at montelukast, ACE-hemmere og irbesartan (AT-II-blokker) er assosiert med pankreatitt. Legemiddelutløst pankreatitt kan ha ulike mekanismer: sammentrekning av pankreaskanal (pancreatic ductus), cytotoksiske og metabolske effekter, akkumulering av toksisk metabolitt eller intermediærer (f.eks. komplekser), hypersensitivitetsreaksjoner eller indirekte etter legemiddelbivirkninger som hypertriglyseridemi eller kronisk hyperkalsemi som begge er eksempler på risikofaktorer for pankreatitt. For ACE-hemmere er en foreslått mekanisme en lokal angioødemeffekt ved nedregulering av bradykinin. Angiotensin-II-reseptorer er viktig for regulering av pankreatisk sekresjon og mikrosirkulasjon (4), noe som kan gi farmakologisk grunnlag for å dra valsartan inn i vurderingen.

På tross av store volum med kasusbasert dokumentasjon er det lite kjent om epidemologien til legemiddelindusert pankreatitt. De fleste kasuistikkene baserer seg på en tidsrelasjon mellom legemiddelstart og symptomstart i fravær av alkohol og gallestein. Størrelsesorden av tilfeller av pankreatitt assosiert med legemiddelet er 0,1%-0,3% i Skandinavia; 1,4-2% i Sentral-Europa. Dette tyder på ulik forskrivnings- og rapporteringspraksis (5).

Vi kan ikke med bakgrunn i dokumentasjonen si om montelukast eller valsartan mest sannsynlig er assosiert med hendelsen. Det vil være naturlig å følge denne avvikende amylase-verdien videre. Hvis det er en vedvarende stigning av amylase kan man vurdere å seponere/ bytte ut valsartan eller montelukast med andre midler. Husk å foreta endringer med et og et legemiddel av gangen for å styrke ev. årsakssammenheng.

Hvis man finner ut at et av legemidlene kan bidratt til hendelsen, ønsker vi dette meldt som bivirkning.

Referenser:
  1. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 25.06.2008.
  2. RXlist. http://www.rxlist.com/ (Besøkt: 24.06.2008)
  3. McEvoy GK, editor. The AHFS Drug Information 2007. Bethesda, MD: American Society of Health-System Pharmacists; 2006. Electronic version, (Besøkt: 24.06.2008)).
  4. Kaurich T. Drug-induced acute pancreatitis. Proc (Bayl Univ Med Cent) 2008; 21(1): 77-81.
  5. Dhir R, Brown DK et al. Drug-induced pancreatitis. Drugs Today 2007; 43(7): 499-507.