Effekt av salvie (Salvia officinalis) mot sår i munn og munntørrhet

Fråga: Noen pasienter kjøper salvie (Salvia officinalis) ved sår i munn og munntørrhet som følge av cellegift. Farmasøyt spør om dette er dokumentert og kan brukes ved cellegift.

Svar: Urten salvie (Salvia officinalis) har blant annet blitt brukt ved nedsatt spyttproduksjon, og topikalt ved laryngitt, faryngitt, stomatitt, gingivitt og glossitt (1). Urten tillegges en rekke effekter, deriblant kolinesterasehemmende, antispasmodiske, antiinflammatoriske, antimikrobielle og antioksiderende effekter (2).

Salvie og sår i munn
Historisk har salvie blitt brukt til å behandle sår i blant annet munnhulen ved å gurgle uttrekk av bladene. Salvies antimikrobielle effekt tilskrives innhold av tujon, som utgjør den største andelen av de eteriske oljene i salvie. Det er sett antimikrobielle effekter in vitro på en rekke bakteriestammer, deriblant Escherichia coli, Shigella sonnei, Salmonella arter, Klebsiella ozanae (Gram-negative), Bacillus subtilis (Gram-positive), og ulike typer sopp (Candida albicans, C. krusei, C. pseudotropicalis, Torulopsis glabrata, Cryptococcus neoformans) (2). Vi har ikke funnet dokumentasjon for denne antimikrobielle effekten in vivo. Det er generelt få artikler publisert om bruk av salvie in vivo.

Eteriske oljer, som for eksempel tujon vil fordampe og mengden tilstede i ulike produkter kan variere mye. Innholdet av eteriske oljer kan variere på bakgrunn av hvor planten har vokst og når bladene er blitt høstet. Tørkede blader vil inneholde lavere mengder eteriske oljer enn for eksempel ferske blader. Det finnes flere typer salvie-arter med ulike bruksområder. Salvia officinalis er den salvie-arten som innholder mest eteriske oljer (2).

En studie har undersøkt effekten av en krem med salvie og rabarbra ved munnsår (herpes labialis) sammenlignet med aciklovir. Konklusjonen var at kremen kan være omtrent like effektiv som aciklovir. Ved aciklovir-behandling var tiden til heling 6,3 dager mens for salvie og rabarbra var den 7,2 dager. Kombinasjonen salvie og rabarbra så ut til å redusere helningstid og smerte bedre enn salvie alene (1).

Salvie og munntørrhet
Salvie regnes å ha kolinesterasehemmende effekter, dette kan medføre økt kolinerg aktivitet og teoretisk gi økt sekresjon av spytt ved munntørrhet (2). Vi har ikke funnet studier som bekrefter dette.

Salvie og sikkerhet
Salvie blir ansett som trygt i mengder som brukes i mat. Ved terapeutiske doser oralt bør man begrense seg til korttidsbruk. Anbefalt dosering varierer mellom ulike kilder. I den britiske farmakopéen for droger anbefales 1-4 g blader som infusjon (te) 3 ganger daglig, mens det i den tyske anbefales inntak inntil 4-6 g daglig (2). Ved høye doser eller langtidsbruk er man redd for skadelige effekter av tujonene, som er toksiske dersom store nok doser inntas (1).

Forgiftningssymptomer kan gi seg til kjenne ved kvalme, oppkast, abdominale kramper, svimmelhet, agitasjon og pusteproblemer. Salvie kan øke blodtrykket hos hypertensive pasienter. Kamfer, som også finnes i alle salvie-artene, kan føre til hepatotoksistet og neurotoksistet ved inntak av høye doser (1).

Vi har ikke funnet data som indikerer at salvie er kontraindisert ved bruk av cellegift (Pubmed), men vi kan ikke utelukke at det kan finnes interaksjoner med cytostatika da det er begrenset med data tilgjengelig. Det kan være en fordel å begrense bruken til lokal behandling for å minimere risikoen for interaksjoner (2,5 g salvie-blader uttrekt i 100 ml vann til gurgling og munnskylling som brukt ved munnsår). Dette vil trolig ikke ha effekt på munntørrhet, som trolig krever systemisk effekt.

Konklusjon
Tilgjengelig informasjon om salvie er begrenset. In vitro-studier har vist at de eteriske oljene har antimikrobielle effekter, men vi har ikke funnet in vivo-studier som bekrefter dette eller effekt ved munntørrhet. Bruk av høye doser eller langtidsbruk av salvie anbefales ikke på grunn av toksiske effekter av tujon. For å unngå potensiell interaksjon med cytostatika kan man forsøksvis begrense bruken til lokalbehandling (gurgling).

1. Natural Medicines Comprehensive Database. Sage. http://www.naturaldatabase.com/ (16. juni 2008).
2. Barnes J, Anderson LA, Phillipson JD, Herbal Medicines. Pharmaceutical Press. Electronic version (15. august 2007).