Frågedatum: 2008-12-04
RELIS database 2008; id.nr. 3202, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


ADHD-medisin og Raynauds og MCTD



Fråga: Barn med ADHD har fått diagnostisert MCTD (Mixed connective tissue disease) som er en intermitterende bindevevssykdom. Etter oppstart med Concerta (metylfenidat) utviklet pasienten også Raynauds fenomen. Pasienten har god effekt av Concerta og bruker ellers nifedipin (Adalat), hydroksyklorokin (Plaquenil) og prednisolon. Lege spør om metylfenidat kan gi/forverre Raynauds fenomen eller hvorvidt metylfenidat kan forverre en MCTD-tilstand (Mixed connective tissue disease) og om atomoksetin kan forverre Raynauds fenomen.

Svar: Raynauds fenomen er en betegnelse på anfall med cyanotiske fingre og tær(1).

Stimulantia (metylfenidat og amfetaminer) påvirker dopaminerge og noradrenerge systemer ved å frigjøre katekolaminer fra synapsene. Av og til kan stimulantia gi økt hjerterytme og blodtrykk (2). Atomoksetin er en selektiv noradrenalinreopptakshemmer og tilhører ikke gruppen stimulantia. Atomoksetins virkningsmekanisme på ADHD er ikke helt forstått, men in vitro-studier tyder på selektiv hemming av en presynaptisk noradrenalintransportør. Atomoksetin synes å ha minimal affinitet for andre noradrenerge reseptorer eller for andre nevrotransmittertransportører eller reseptorer (3,4).

Selv om stimulantia ikke er kjent å ha en direkte rolle i mikrovaskulær sirkulasjon, kan legemidler til behandling av ADHD forverre symptomer eller tegn på Raynauds syndrom. En retrospektiv kasus-kontrollstudie fra en barnerevmatologisk avdeling fant at Raynauds syndrom var assosiert med bruk av stimulantia i behandling av ADHD. Studien bestod av 64 barn fordelt på en kasusgruppe og en kontrollgruppe. 6 barn i kasusgruppen brukte et stimulerende legemiddel mot 1 barn i kontrollgruppen. En forklaring kan være at frigjøring av katekolaminer fører til manifestering eller forverring av tegn eller symptomer på Raynauds syndrom (2).

4 ADHD-barn under kronisk behandling med stimulantia ble henvist til en revmatologisk avdeling pga. hudforandringer og Raynauds syndrom. Ingen av barna hadde underliggende bindevevssykdom. Men forfatterne diskuterer at frigjøring av katekolaminer fører til vasokonstriksjon og iskemi, og at enkelte pasienter med økt vaskulær sensitivitet kan utgjøre en risikogruppe. Flere tilfeller av cerebrovaskulær iskemi hos voksne ADHD-pasienter under behandling med stimulantia er rapportert (5).

Vi finner ikke holdepunkter for en ev. metylfenidatpåvirkning på MCTD.

Raynauds fenomen er rapportert hos enkelte pasienter etter markedsføring av atomoksetin (3). I Pubmed er det imidlertid ingen beskrevne kasuistikker på atomoksetin og Raynauds fenomen. Atomoksetin er et relativt nytt middel og erfaringen er begrenset.

Konklusjon
Både metylfenidat og atomoksetin har noradrergene effekter som indirekte kan påvirke perifer mikrosirkulasjon og dermed gi eller forverre Raynauds fenomen. Vi finner ikke holdepunkter for at metylfenidat påvirker MCTD. Hendelsen oppfordres meldt som bivirkning til RELIS.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (04.12.2008).
  2. Goldman W, Seltzer R, Reuman P. Association between treatment with central nervous system stimulants and Raynaud's syndrome in children. Arthrit Rheum 2008; 58(2): 536-6.
  3. McEvoy GK, editor. The AHFS Drug Information 2008. Bethesda, MD: American Society of Health-System Pharmacists; 2008. Electronic version, (04.12.2008).
  4. Myhr K. Atomoksetin i behandling av AD/HD.
  5. Syed RH, Moore TL. Methylphenidate and dextroamphetamine-induced peripheral vasculopathy. J Clin Rheum 2008; 14(1): 30-33.