Antiseptika og forskjeller i effekt

Fråga: Farmasøyt spør om det finnes studier som dokumenterer forskjeller i effekt av Pyrisept®, Bacimycin® og Klorhexidin®.

Svar: Pyrisept® inneholder cetylpyridin, Bacimycin® inneholder klorheksidin og sinkbacitracin. Vi antar spørrer først og fremst er interessert i bruk i sårbehandling da det er eneste aktuelle anvendelsesområde for Bacimycin® som finnes som pudder og salve. Klorheksidin og cetylpyridin er ellers indisert også for annen bruk som tilmunnpleie, huddesinfeksjon, teknisk desinfeksjon mm. Nytten av desinfeksjonsmidler for sårbehandling og desinfeksjon av hud før injeksjoner er sterkt omdiskutert (1,2).

Cetylpyridin og klorheksidin er kationiske, overflateaktive desinfeksjonsmidler som viser mange likhetstrekk i antimikrobiell aktivitet. RELIS Vest vurderte i 2000 dokumentasjonen (3) og konkluderte med at det finnes få sammenlignende studier av kvartære ammoniumforbindelser og klorheksidin i vandig løsning. Én studie av den relative effekten in vitro viste at 0.1% cetylpyridin (Pyrisept®) hadde sterkere effekt på alle testorganismene enn 0.05% klorheksidinglukonat (Hibitane®), spesielt på P. aeruginosa. EDTA i Pyrisept® er vist å motvirke disse bakterienes resistens mot cetylpyridin.

Vi har gjort et oppdatert søk og har ikke funnet nyere, sammenlignende studier. Bacimycin® inneholder både et antibiotikum og et antiseptikum og har derfor et bredere anvendelsesområde (infiserte sår). Det er nylig anbefalt til lokalbehandling av brennkopper (4).

Det kan også nevnes at man nå stiller spørsmålstegn ved sammenhengen mellom antibakteriell effekt in vitro og på hud (5). Messager og medarbeidere konkluderer i sin studie av noen hånddesinfeksjonsmidler med at deres resultater bekrefter tidligere observasjoner av at antimikrobiell aktivitet av antiseptika på hudoverflater er nødvendig for å fastslå deres effekt på virkestedet. Her er altså mye upløyd mark og tidligere studier av antibakterielt spekter kan ha trukket for vidtrekkende konklusjoner om klinisk effekt og effektforskjeller.

Av interesse kan dessuten være nyere viten som tilsier forsiktighet ved bruk av antiseptika pga. fare for antibiotikaresistens (6,7). Bruk av desinfeksjonsmidler og antiseptiske midler bør derfor forbeholdes områder der slike midler har en nødvendig og dokumentert effekt.

Konklusjon
Bacimycin® inneholder et antibiotikum og har et annet anvendelsesområde enn Pyrisept® og Klorhexidin®. Det finnes få sammenlignende studier av kvartære ammoniumforbindelser og klorheksidin i vandig løsning. I tillegg kan metodikken brukt i slike studier ha ført til at de konklusjonene som er trukket ikke er klinisk relevante. Bruk av antiseptika kan føre til antibiotikaresistens og bruk bør forbeholdes områder der slike midler har en nødvendig og dokumentert effekt.

1. Parfitt K, editor. Martindale: The Complete Drug Reference. Disinfectants and preservatives. Electronic version, MICROMEDEX Vol. 116 expires 06/03.
2. Lieffers MA, Mokkink HG. Disinfection of the skin prior to injections does not influence the incidence of infections: a literature study (In Dutch). 2002; 146(16): 765-7.
3. RELIS database 2000; spm.nr. 1441, RELIS Vest.
4. Terapianbefaling ved impetigo (brennkopper). Statens legemiddelverk. http://www.fhi.no/nyhetsbrev/msis/2003/1/msis0301bb.html (9. mai 2003).
5. Messager S, Goddard PA, Dettmar PW, Maillard JY. Determination of the antibacterial efficacy of several antiseptics tested on skin by an 'ex-vivo' test. J Med Microbiol 2001; 50(3): 284-92.
6. Heir E, Langsrud S, Sidhu MS, Steinbakk M. Kan desinfeksjonsmidler bidra til antibiotikaresistens? Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121(27): 3201-6.
7. Russel AD. Mechanisms of antimicrobial action of antiseptics and disinfectants: an increasingly important area of investigation. J Antimicr Chemother 2002; 49: 597-9.