Øyedråper mot glaukom

Fråga: Sykehjemslege lurer på om øyedråper mot glaukom skal brukes resten av livet hvis øyetrykket en gang har vært for høyt. Eller bør øyedråpene forsøkes seponert etter en viss tid hvis trykket er normalt, evt. etter hvor lang tid? Legen spør også om hvilke bivirkninger (særlig av systemisk art) som er rapportert for øyedråper mot glaukom.

Svar: Glaukom
Glaukom (grønn stær) er en sykdom hvor synsnerven blir varig skadet. Det kan ha flere årsaker, men for høyt trykk i øyet er den viktigste risikofaktoren (1). Andre risikofaktorer er arv, alder og rase samt faktorer som påvirker synsnervens mikrosirkulasjon. Glaukomsykdommene deles i to hovedformer, de med åpen kammervinkel og de med lukket kammervinkel (2). Innen hver av hovedgruppene finnes det primære og sekundære glaukomer. De primære glaukomene oppfattes som sykdommer i seg selv, mens de sekundære utløses av en patologisk tilstand/sykdom i øyet (f.eks. forkammerblødning) eller av medikamenter (f.eks. glukokortikoidholdige øyedråper). Åpenvinkelglaukom er den hyppigste glaukomformen i Norge og antas å forekomme hos ca. 2% av alle over 50 år. Dette er en kronisk sykdom som krever individuell vurdering og kontinuerlig oppfølging resten av livet (1). Det er fare for progresjon av synsskade hvis sykdommen ikke behandles tilfredsstillende.

Øyedråper mot glaukom og bivirkninger
Øyedråper mot glaukom virker ved å senke kammervannsproduksjonen (f.eks. betablokkere, karboanhydrasehemmere) eller bedre avløpet (f.eks. pilokarpin, prostaglandinanaloger). Alle øyedråpene kan gi lokal irritasjon med svie eller kløe i varierende grad. Overømfintlighetsreaksjoner mot legemiddel eller konserveringsmiddel kan forekomme. Det er også mulig at aktiv substans kan absorberes over i blodbanen fra konjunktivalkar, tåreveier og neseslimhinne og gi systemiske bivirkninger. Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell nevner at kompresjon med en finger mot medial øyekrok og tåresekk i ca. 1 minutt etter drypping kan redusere faren for systemiske bivirkninger (2). De vanligste systemiske bivirkningene som er rapportert for ulike grupper lokale glaukommidler er angitt under. For en mer detaljert oversikt bør en slå opp på hvert enkelt virkestoff.

Sympatomimetika (f.eks. dipivefrin, apraklonidin, brimonidin)
Selv om midlene absorberes systemisk, gir de sjelden systemiske bivirkninger (3). Systemiske bivirkninger kan være munntørrhet, gastrointestinale plager, smaksforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, asteni, blodtrykkstigning, symptomer i øvre luftveier (4,5).

Miotika (f.eks. pilokarpin)
Bivirkninger av topikale miotika er mest alvorlig og vedvarende med langtidsvirkende kolinesterasehemmere (5). Pilokarpin er best tolerert, men dette er ikke lengre førstevalg ved kronisk åpenvinkelglaukom pga. miose (2). Systemiske bivirkninger er sjeldne, men kan forekomme (6). De skyldes parasympatisk stimulering (f.eks. kvalme, oppkast og diare). Sannsynligheten for bivirkninger er størst ved høye doser over lengre tid. Bivirkningene kan reduseres hvis man starter med lav dose og øker gradvis da de ofte forsvinner etter noen dagers behandling (5).

Karboanhydrasehemmere (f.eks. dorzolamid og brinzolamid)
Selv om midlene absorberes systemisk, gir de sjelden systemiske bivirkninger (5). Bitter smak (dysgeusi), hodepine og kvalme er vanlige bivirkninger (7). Brinzolamid og dorzolamid er sulfonamidderivater, og allergiske reaksjoner kan forekomme (2).

Betablokkere (f.eks. timolol og betaksolol)
Timolol og betaksolol øyedråper gir sjelden systemiske bivirkninger, men effekter av systemisk betareseptorblokade er observert (2). Eksempler på dette kan være bradykardi, hypotensjon, negativ inotrop effekt, ledningsforstyrrelser, bronkospasme, CNS-bivirkninger, endrede serumlipider og maskering av hypoglykemisymptomer. Øyedråpene bør unngås ved bronkial astma, kardiale rytmeforstyrrelser og AV-blokk. Dødsfall er rapportert. Det anses være mindre risiko å bruke betaksolol enn timolol da betaksolol er en selektive beta1-reseptorantagonist. Men selektiviteten er relativ, og det anbefales å utvise samme forsiktighetsregler for begge substansene.

Prostaglandinanaloger (f.eks. latanoprost, bimatoprost, travoprost)
Systemiske bivirkninger er minimale, men noen få pasienter med lys iris kan merke at iris blir mørkere (2,8).

Konklusjon
Om glaukom skal behandles resten av livet, er avhengig av hvilken type glaukom pasienten har. Åpenvinkelglaukom er vanligst, og dette er en kronisk sykdom som krever individuell vurdering og livslang oppfølging. Det er fare for progresjon av synsskade hvis sykdommen ikke behandles tilfredsstillende. Da aktiv substans i øyedråper kan absorberes over i blodbanen fra konjunktivalkar, tåreveier og neseslimhinne, kan systemiske bivirkninger forekomme.

1. Norsk Oftalmologisk forening. Kvalitetshåndboken. http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=50731&;subid=0 (15. januar 2009).
2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2007: 249-51, 937, 941-8, 960-71.
3. Medicin.dk (Danmark) http://www.medicin.dk/ (21. januar 2009).
4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Alphagan. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 24. september 2008).
5. McEvoy GK, editor. The AHFS Drug Information 2008. Bethesda, MD: American Society of Health-System Pharmacists; 2008. Electronic version, (26. januar 2009).
6. DiPiro JT et al, editors. Pharmacotherapy 2005; 6th ed.: P122.
7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Trusopt. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 29. februar 2008).
8. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (28. januar 2009).