Metotreksatindusert hydrocele?

Fråga: Mann med revmatoid artritt (RA) er operert for hydrocele testis, men har fått rask reproduksjon av hydrocelevæske og bitestikkelpatologi. Det er spørsmål om den sannsynlige inflammatoriske produksjonen av hydrocelevæske kan relateres til bruk av metotreksat. Han brukte metotreksat og adalimumab (Humira), men Humira ble seponert og han bruker nå metotreksat og prednisolon.

Svar: Hydrocele (hydrocele testis) er en cyste i tunica vaginalis som er fylt av serøs væske. Tunica vaginalis er den del av peritoneum som under fosterutviklingen følger med testikkelen når den vandrer fra bukhulen ned i skrotum. Årsaken til hydrocele hos voksne er som oftest ukjent, men kan ha sammenheng med lyskebrokk, traume, infeksjon i bitestikkel/testikkel eller svulst. Andre forklaringer er økt væskemengde pga. økt sekresjon fra mesoteliale celler eller minsket reabsorpsjon. Hydrocele er vanlig og forekommer hyppigst hos middelaldrende eller eldre. Behandlingen er enten å punktere, tømme ut væsken og sprøyte inn noen ml av et skleroserende middel, eller å fjerne hele hydrocelesekken kirurgisk. Den siste behandlingen har minst residivfare.

Hydrocele som bivirkning av metotreksat
Hydrocele er ikke beskrevet som bivirkning i preparatomtalen til metotreksat (1) og vi har ikke funnet rapporterte kasuistikker. Siden cysten er kledd med samme serøse hinne som i peritoneum, er det også gjort databasesøk på peritonealvæske, ascites og metotreksat uten å finne dette beskrevet som bivirkninger.

Pleura og perikard er andre serøse hinner. Det er funnet at både pleuraeffusjon og perikardeffusjon er beskrevet som bivirkninger ved bruk av metotreksat i kreftbehandling (2) og for RA (3). Forbat og medarbeidere beskriver perikardeffusjon som sannsynlig immunmediert sklerose (2). Det er foreslått at effusjonen er et resultat av immunmediert serositt. Det er også beskrevet at pleuraeffusjon og perikardeffusjon kan være et resultat av ekstraartikulær RA (3,4).

Hydrocele som bivirkning av adalimumab
Hydrocele er ikke beskrevet som bivirkning av adalimumab, men perikardeffusjon er beskrevet (5). En av to kasus beskrevet her brukte også metotreksat. Humira var seponert hos denne pasienten da han fikk tilbakefall.

Konklusjon
Hydrocele er ikke beskrevet som bivirkning av metotreksat, men effusjon fra andre serøse hinner som perikard og pleura er beskrevet. Det kan derfor ikke utelukkes at metotreksat kan ha bidratt til utviklingen av hydrocele, selv om residiv som følge av operasjonsteknikk eller sykdommen revmatoid artritt i seg selv også kan være årsaken.

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Methotrexate. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 01.10.2008).
2. Forbat LN, Hancock BW et al. Methotrexate-induced pericarditis and pericardial effusion; first reported case. Postgrad Med J 1995; 71: 244-5.
3. Abu-Shakra M, Nicol P et al. Accelerated nodulosis, pleural effusion, and pericardial tamponade during methotrexate therapy. J Rheumatol 1994; 21: 934-7.
4. Balbir-Gurman A, Guralnik L et al. Accelerated pulmonary nodulosis and sterile pleural effusion in a patient with psoriatic arthropathy during methotrexate therapy. J Clin Rheumatol 2009; 15: 29-30.
5. Soh MC, Hart HH et al. Pericardial effusions with tamponade and visceral constriction in patients with rheumatoid arthritis on tumor necrosis factor (TNF)-inhibitor therapy. Int J Rheum Dis 2009; 12: 74-7.