Jernklorid og aluminium til hemostase av overflatesår

Fråga: Farmasøyt spør om jernkloridoppløsning eller aluminiumoppløsning blir brukt til hemostase av overflatesår, eventuelt i hvilken styrke. Det er en lege som ønsker dette.

Svar: Prinsipper for å stanse blødning er trykk, diatermi, ligering, midler som kan påvirke hemostasen og reversering av koagulopatien (1). Ved blødning fra mindre overflatesår, kan kompresjon i noen minutter ofte være tilstrekkelig (2). RELIS har nylig utredet bruk av hemostatika til lokal bruk hos pasienter som står på antikoagulantia (1). Alternativer som foreslås er bruk av kompresser tilsatt traneksamsyre eller adrenalin.

Jernsalter og hemostase Jernsubsulfat i 20% oppløsning (Fe 4 (SO 4 ) 5 (OH) 2 xH 2 O) har vært brukt til å stoppe blødninger i småsår (2,3). Dette er et gammelt preparat som ble kalt Monsels oppløsning. Oppløsningen ble laget ved at jernsulfat reagerte med svovelsyre og salpetersyre og dannet en sterkt sur oppløsning med pH=1. Mekanismen for hemostase antas å være denaturering og agglutinering av proteiner, inkludert fibrinogen, slik at blodårer okkluderes. I en artikkel fra 1980 er det angitt at jernklorid ha samme virkning som jernsubsulfat (3), men vi har ikke funnet dette nærmere beskrevet. Monsels oppløsning kan imidlertid gi både dys- og hyperpigmentering, erytem, dermal fibrose, infeksjonsrisiko og forsinket sårtilhelning.

Aluminiumsalter og hemostase Aluminiumklorid i spritoppløsning benyttes vanligvis til behandling av hyperhidrose, og det er kjent at lokal påføring kan gi irritert og sår hud (4). Dersom fuktighet er tilstede, kan irritasjonen bli langt mer uttalt fordi det dannes saltsyre. Saltsyre gir også vasokonstriksjon og fører til at blod koagulerer, og dette er bakgrunnen for at aluminiumklorid også har vært benyttet til hemostase av overflatesår (2). 20-40% oppløsninger i vann, sprit, eter eller glyserol har vært brukt. Aluminiumklorid kan imidlertid gi smertefulle parestesier på applikasjonsstedet, i tillegg til irritert hud. Overdreven bruk kan også føre til forsinket sårtilhelning.

Aluminiumsulfat har adstringerende og etsende virkning og har f.eks. vært benyttet ved småblødninger i forbindelse med dentale og dermatologiske prosedyrer (5). RELIS har tidligere utredet bruk av aluminiumsulfat i blodstillende stift til å stoppe neseblødning (6). Det angis at neseblødning først og fremst bør behandles ikke-medikamentelt, og at aluminiumsulfat generelt ikke kan kan anbefales på grunn av manglende dokumentasjon om sikkerheten.

Konklusjon
Både jernsalter og aluminiumsalter har vært brukt i oppløsninger til hemostase av overfladiske sår, men dokumentasjonen er mangelfull. På bakgrunn av preparatenes bivirkningspotensiale, bør andre midler fortrekkes dersom det ikke er tilstrekkelig med ikke-medikamentell behandling.

1. RELIS database 2009; spm.nr. 3761, RELIS Øst. (www.relis.no)
2. Palm MD, Altman JS. Topical hemostatic agents: a review. Dermatologic Surgery 2008; 34(4): 431-445.
3. Amazon K, Robinson MJ, Rywlin AM. Ferrugination caused by Monsel's solution - Clinical observations and experimentations. Am J Dermatopathol 1980; 2(3): 197-205.
4. RELIS database 2001; spm.nr. 1638, RELIS vest. (www.relis.no)
5. Pusateri AE, Modrow HE, Harris RA et al. Advanced hemostatic dressing development program: Animal model selection criteria and results of a study of nine hemostatic dressings in a model of severe large venous hemorrhage and hepatic injury in swine. J Trauma 2003; 55(3): 518-26.
6. RELIS database 1997; spm.nr. 566, RELIS vest. (www.relis.no)