Escitalopram og hjertebivirkninger ved bråseponering

Fråga: En pasient som har brukt Cipralex ® (escitalopram) 35 mg x 1 skal ha bråseponert dette. Hun har blitt innlagt sykehus med perikarditt og hypotensjon. Farmasøyt spør om escitalopram kan gi hjerteproblemer ved bråseponering og i så fall hvilke. Det er tatt serumspeil som var normalt. Dosen med escitalopram har blitt redusert til 10 mg x 1, og det er startet opp med Remeron ® (mirtazapin) 30 mg x 1 i tillegg.

Svar: Ved bråseponering av alle SSRIer kan abstinensreaksjoner forekomme (1). Disse er bl.a. svimmelhet, koordinasjonsforstyrrelser, hodepine, irritabilitet, kvalme, parestesier (ofte som følelse av elektriske støt) og kortvarig desorientering. Hjerteproblemer er gjennomgående ikke angitt som en del av tilstanden, men preparatomtalen nevner hjertebank (2). Symptomene ved bråseponering er muligens mest uttalt for paroksetin og minst for fluoksetin (pga. den lange plasmahalveringstiden) (1). Escitalopram har en noe lenger halveringstid enn paroksetin (ca. 30 timer).

Ved overdosering av escitalopram er det sett symptomer relatert til hjerte-/karsystemet (2,3). Disse er QT-forlengelse, arytmier, takykardi og hypotensjon. Ifølge preparatomtalen er normal dosering for escitalopram 10 mg x 1, og dosen kan økes til maksimalt 20 mg x 1 (2). Pasienten hadde brukt 35 mg x 1, og det er opplyst at det er tatt serumspeil som var normalt. Men dersom inntatt dose har variert og pasienten har autoseponert preparatet, kan det vel tenkes at speilet kan ha vært høyere i perioder.

De viktigste årsakene til perikarditt er virale infeksjoner eller akutt hjerteinfarkt (4). Mindre vanlige årsaker er uremi, bindevevssykdommer, malign sykdom og stråleskade. Sjeldne årsaker er bakterielle infeksjoner, tuberkulose og revmatisk feber. Perikarditt kan også være legemiddelindusert, men vi har ikke funnet dette beskrevet for escitalopram (eller mirtazapin). I 30% av tilfellene finner man ikke årsaken til perikarditt.

Taylor har undersøkt sammenhengen mellom depresjon, antidepressiva og kardiovaskulær sykdom ved en litteraturgjennomgang (5). Det angis at depresjon både kan forårsake og forverre kardiovaskulær sykdom, men at virkningsmekanisme og omfang er ikke klarlagt. For SSRIer, mirtazapin, reboksin og mianserin tyder funnene på at disse legemidlene har minimal akutt kardiotoksisitet. Ved normale kliniske doser var det minimalt eller ikke signifikante utslag på EKG. For de fleste trisykliske antidepressiva (TCA) og for mirtazapin er det sett ortostatisk hypotensjon ved normale kliniske doser. En stor kohortestudie fant at depressive tilstander er assosiert med lavt systolisk blodtrykk og mindre hypertensjon enn friske kontroller (6).

Konklusjon
Vi har ikke funnet beskrevet at escitalopram kan gi hjerteproblemer ved bråseponering. Ved overdosering er det sett symptomer relatert til hjerte-/karsystemet som QT-forlengelse, arytmier, takykardi og hypotensjon.

1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (17. februar 2010).
2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cipralex. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 12. juni 2008).
3. Aronson JK, editor. Meyler's Side Effects of Psychiatric Drugs 2009: 53-7.
4. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (16. februar 2010).
5. Taylor D. Antidepressant drugs and cardiovascular pathology: a clinical overview of effectiveness and safety. Acta Psychiatr Scand 2008: 118: 434-442.
6. Licht AMM, de Geus EJC et al. Depression is associated wrih decreased blood pressure, but antidepressant use increases the risk for hypertension. Hypertension 2009; 53: 631-8.