Frågedatum: 2010-02-22
RELIS database 2010; id.nr. 4043, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kromtilskudd mot søtsug og bruk i svangerskap



Fråga: Lege har fått spørsmål fra en gravid kvinne om hun kan ta kromtilskudd i svangerskapet. Hun bruker det for å dempe søtsuget, og lege spør om det finnes dokumentasjon for dette.

Svar: Det siste tiåret har krom vært svært populært som tilskudd, ved bl.a. slanking og kroppsbygging (1). Det har vært mye fokus på at krom kan spille en rolle i regulering av blodsukkeret og dermed påvirke søtsug (2).

Effekt
Effekten av krom på glukosemetabolisme (glukosetoleranse og insulinfølsomhet) er undersøkt i flere studier, men resultatene er motstridende og mange av studiene er av dårlig kvalitet (3-6). I en metaanalyse (41 studier) fant man at pasienter med type 2 diabetes som fikk kromtilskudd hadde en gjennomsnittlig reduksjon av glykosylert hemoglobinnivå på 0.6% og en reduksjon av fastende glukose på 1.0 mmol/l, men det var ingen effekt hos ikke-diabetikere. Halvparten av studiene ble vurdert å ha dårlig kvalitet, og de største effektene ble rapportert fra disse studiene. I metaanalysen konkluderes det med at flere kvalitetsstudier er nødvendig for å avgjøre om tilskudd av krom har effekt på glukosemetabolisme hos diabetikere, og også hvilke doser man i så fall skal bruke (6). Det er mulig at positiv effekt av krom på glukosehomeostasen er knyttet til nærvær av endret glukosetoleranse og/eller mangel på krom. Studier har vist økt utskillelse av krom i urinen ved diabetes type 2 og forøvrig også ved graviditet, men om dette over tid kan føre til redusert kromstatus er ikke vist (1).

Dosering
I de fleste studier er det gitt 200-500 µg krom daglig, mens det i noen tilfeller er brukt opptil 1000 µg daglig. Langtidseffekt ved inntak av så store doser er ikke kjent, og må regnes som eksperimentell (3). På grunn av utilstrekkelige data er det ikke gitt norske (nordiske) anbefalinger for daglig inntak av krom (7). I følge Kosttilskuddforskriften skal kosttilskudd som selges i Norge maksimalt inneholde 125 µg per døgndose (8). I Storbritannia oppgis det at et daglig inntak av krom på 50-400 µg regnes for adekvat og sikkert for voksne. Gjennomsnittlig inntak av krom via maten i Storbritannia regnes å være fra 13.6-47.7 µg daglig (4). Ved en oppdatering av de amerikanske retningslinjene i 2001, har man redusert adekvat daglig inntak av krom fra 50-200 µg daglig til 35 µg daglig for menn (19-50 år) og 25 µg daglig for kvinner (19-50 år). Retningslinjene bygger på beregnet gjennomsnittlig inntak hos friske individer (1).

Gravide
For gravide er det foreslått at adekvat inntak (AI) av krom er hhv. 29 µg (14-18 år) og 30 µg daglig (19-50 år). Det angis at krom i mengder som ikke overskrider AI-nivå sannsynligvis er sikkert, mens mengder over AI-nivå muligens er sikkert. Det finnes noen holdepunkter for at gravide kvinner med svangerskapsdiabetes trygt kan bruke krom i doser på 4-8 µg per kg kroppsvekt. Det presiseres imidlertid at gravide ikke bør ta kromtilskudd uten oppfølging av lege (2). En annen kilde advarer mot bruk av kromtilskudd i svangerskapet (9). Matvarer rike på krom er bl.a. ost (ca. 50 µg/100 g), egg (ca. 50 µg/100 g) og poteter (ca. 24 µg/100 g) (10).

Mange gravide sier de får mer lyst på noe søtt. Å spise litt søtt er greit, men man bør begrense inntaket av sukker. Gode alternativer er for eksempel tørket frukt og nøtter, knekkebrød med et tynt lag sjokoladepålegg eller syltetøy. Smoothie av frukt og bær er også et alternativ (11).

Konklusjon
Det er ikke vist at tilskudd av krom har effekt på glukosemetabolisme hos ikke-diabetikere, hos diabetikere er det mer usikkert. Det er mangelfulle data om sikkerhet ved bruk av kromtilskudd til gravide. Adekvat inntak som anses som trygt hos gravide, vil i de fleste tilfeller dekkes via kosten.

Referenser:
  1. Vincent JB. Recent advances in the nutritional biochemistry of trivalent chromium. Proc Nutr Soc 2004; 63: 41-7.
  2. Dr. Fedon Lindbergs. Krom - insulinets partner. www.fedon.no/Krom+-+insulinets+partner.9UFRrW2L.ips (sitert 25.02.2010)
  3. Complementary and Alternative Medicine Index (CAM). Chromium. University of Maryland Medical Center. www.umm.edu/altmed/ (sist oppdatert 20.03.2009)
  4. Mason, P. Dietary Supplements. Pharmaceutical Press. Electronic version, 2009 (25.02.2010).
  5. Natural Medicines Comprehensive Database. Chromium. http://www.naturaldatabase.com/ (25.02.2010).
  6. Balk EM, Tatsioni A et al. Effect of chromium supplementation on glucose metabolism and lipids. Diabetes Care 2007; 30(8): 2154-63.
  7. Sosial og helsedepartementet. Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. 2005. www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00002/IS-1219_2606a.pdf
  8. HOD. Forskrift om kosttilskudd. www.lovdata.no (sist endret 4. mai 2007)
  9. Chromium. www.rxlist.com (23.02.2010).
  10. Ensmigner AH (ed). Foods & Nutrition Encyclopedia 1993; 2nd ed.; vol. 1: 422.
  11. Helsedirektoratet. Kostråd for gravide: Hverdagsmat mens du er gravid. http://matportalen.no/Matportalen/artikler/2010/1/1262766007.59 (06.01.2010)