Svetting i hodebunnen og ev. sammenheng med legemidler

Fråga: Kvinnelig pasient i 60-årene har en ekstremt plagsom svetting i hodebunnen, ikke andre steder på kroppen. Hun har hatt det i mange år, men verre de siste par årene og de siste månedene. Lege spør om noen av medisinene hun bruker kan være medvirkende. Legemiddelliste lagt ved, den omfatter furosemid, metformin, insulin, levotyroksin, naproksen, amilorid+hydroklortiazid, deksklorfeniramin, østradiol, salazopyrin, simvastatin, kalium. Av disse er simvastatin startet opp for ca. 2 år siden, metformin for ca. 1 år siden.

Svar: Ingen av de legemidlene pasienten bruker er assosiert med økt svetting (hyperhidrose) (1). Vi er derfor usikre på om forverringen kan skyldes ett eller flere av legemidlene selv om det ikke kan utelukkes. I så fall vil de sist innsatte være de mistenkte.

Ulike mekanismer kan ligge bak hyperhidrose og deles gjerne inn i endret termoregulering og følelsesmessig årsak; med stor grad av overlapping mellom de to (2). Svetting kan også være generalisert eller lokalisert. I motsetning til termoregulering som affiserer områder med hårvekst, kan følelser, stress eller andre stimuli stimulere svettekjertler i ansikt, aksiller, håndflater og fotsåler. Stress induserer dessuten vasokonstriksjon mens termoregulert svette følges av vasodilatasjon.

Primær hyperhidrose har blitt assosiert med hyperaktivitet i det sympatiske nervesystemet og kan bl.a. affisere ansikt og hodebunn (3). Sekundær hyperhidrose skyldes en underliggende tilstand som infeksjon, en endokrin eller metabolsk tilstand, neoplastisk sykdom, nevrologiske tilstander (som f.eks. perifer nevropati), skader i ryggmargen, kardiovaskulære sykdommer, respiratoriske sykdommer, angst og stress. Spesielle former for primær fokal hyperhidrose omfatter Harlequinsyndromet og Freys syndrom (2). Harlequinsyndromet kan forårsakes av sentral (hjernestammen) eller perifer skade på sympatiske nervebaner og fører til at erytem og hyperhidrose utvikles unilateralt. Freys syndrom er en fokal gustatorisk svette (svette under spising/drikking, spesielt varm mat) som kan utvikles etter operasjoner, hvis pasienten har en tumor eller hos pasienter med lesjoner i ørespyttkjertelen som gir skade på fascialisnerven. Gustatorisk hyperhidrose kan også forekomme i familier eller som en kompensatorisk svetting hos diabetikere. I et spørsmål til Harvard university beskriver en 71 år gammel mann med diabetes og hypertensjon og som tar metformin og lisinopril at han nå svetter i hodet og ansiktet hver gang han spiser (4). Det varer 10-15 min. Han spør om det betyr at han har matallergi. Vi er ikke kjent med om pasienten vi har fått spørsmål om også får svetting ifm. inntak av mat eller drikke. Hun har laktoseintoleranse.

Svette i hodebunn og ev. ansikt synes å ramme menn mer enn kvinner og trigges oftere av mat enn svetting andre steder på kroppen (3). Disse pasientene var i større grad enn andre tilbøyelige til å nevne mat, trening og varme som faktorer som kunne forverre tilstanden.

1. Cheshire WP jr, Fealey RD. Drug-induced hyperhidrosis and hypohidrosis. Incidence, prevention and management. Drug Saf 2008; 31(2): 109-129.
2. Schlereth T, Dieterich M, Birklein F. Hyperhidrosis - causes and treatment of enhanced sweating. Dtsch Arztebl Int 2009; 106(3): 32-7.
3. Lear W, Kessler E, Solish N, Glaser DA. An epidemiological study of hyperhidrosis. Dermatol Surg 2007; 33(1 Spec): S69-S75.
4. Simon HB. Harv Mens Health Watch 2005; 9(7):2. ikke tilgang til svaret.