Glutamin - bruk ved fordøyelsessykdommer

Fråga: Pasient med overvekt og reaksjon på enkelte matvarer. Innvilget opphold på Tonsåsen hvor hun ble anbefalt å bruke glutamin. Legen spør hva glutamin er, hvilken dokumentasjon som foreligger og hvilken pakningsform det kommer i.

Svar: Glutamin er en aminosyre, tidligere klassifisert som ikke-essensiell, nå ofte kalt 'conditionally' essensiell fordi kroppen i perioder med alvorlig metabolsk stress muligens ikke produserer nok.

Glutamin er i USA gitt 'orphan drug status' med indikasjon: 'for use with human growth hormone in the treatment of short bowel syndrome (nutrient malabsorption from the gastrointestinal tract resulting from an inadequate absorptive surface)' (1).

Buchman går i en relativt fersk oversiktsartikkel (2) kritisk gjennom det som foreligger av humandata og konkluderer med at på bakgrunn av de data som foreligger per i dag, er det ikke etablert noen terapeutisk indikasjon for glutamin. Neu et al (3) går gjennom virkningsmekanisme og terapeutisk anvendelse. Tilførsel av glutamin kan være fordelaktig for personer med høyt stressnivå og med minimale energi- og proteinlagre, så som eldre, postoperative pasienter, kreftpasienter og for tidlig fødte. Men de påpeker at det ikke er klarlagt når tilførsel av glutamin kan være fordelaktig fordi det ikke finnes noe klart definert 'glutamine deficiency syndrome'.

Miller (4) nevner i sin litteraturgjennomgang at glutamin øker høyden på tarmvilli, stimulerer celleproliferasjon i slimhinnene i magen og vedlikeholder slimhinnens integritet. Glutamin hemmer også intestinal hyperpermeabilitet og bakteriell translokasjon som kan være involvert i sepsis og utviklingen av multippel organsvikt. Han mener glutamin kan være nyttig hos kreftpasienter for å hemme tømming av glutamin fra musklene, et hyppig problem hos kreftpasienter. Han mener også at bruk av glutamin synes å redusere frekvensen av bivirkninger fra fordøyelsestraktus hos pasienter som får behandling med cytostatika eller stråling. Men, han legger også til at glutamin kan stimulere vekst av noen svulsttyper.

En hollandsk gruppe ved universitetssykehuset i Maastricht har sett på glutamins rolle i proteinmetabolismen (5). Studier med ernæring tilsatt ekstra glutamin har vist positive effekter på nitrogenbalanse, muskelproteinmetabolisme, slimhinner i fordøyelsestraktus og immunstatus. Men de konkluderer med at flere studier er nødvendig for å dokumentere dose-responsforhold og identifisere pasienter som vil kunne ha nytte av glutamintilskudd.

Ziegler et al (6) har sett spesielt på glutamin og fordøyelsestraktus. Det foregår utstrakt forskning på glutamins rolle i ernæring. Forfatterne konkluderer med at selv om rutinebruk av ernæring med økt innhold av glutamin fortsatt er kontroversielt, viser tilgjengelige data både at glutamin er trygt å bruke og at det kan gi metabolsk og klinisk effekt i selekterte pasientgrupper. Pågående studier vil bedre definere bruk ved fordøyelsessykdommer.

Vurdering
Glutamin er den aminosyren som finnes i størst mengde i blodet der den virker som nitrogentransportør, tar opp overskudd av amoniakk og produserer urea. Glutamin kan også bidra til produksjon av andre aminosyrer, glukose, nukleotider, protein og glutation. Den dannes og lagres først og fremst i skjelettmuskulatur og lunger og er det viktigste metabolske brennstoff for enterocytter i tynntarmen, lymfocyttene, makrofagene og fibroblastene. Det kan synes som glutamintilskudd kan være indisert for visse pasientgrupper, f.eks. katabole pasienter og pasienter med visse fordøyelsessykdommer, men det foreligger per i dag ikke noe definert 'glutamine deficiency syndrome' og dermed kan ikke de pasientene som kan ha nytte av det defineres. De fleste forfattere konkluderer med at flere kliniske studier trenges både for å definere hvilke pasientgrupper som kan ha nytte av tilskudd og for å identifisere dose-responsforhold.

Glutamin synes å være et sikkert legemiddel selv om det er risiko for stimulering av vekst av visse svulsttyper.

Konklusjon
Glutamin er en aminosyre som kroppen selv produserer og normalt i tilstrekkelig mengde. Det kan imidlertid foreligge et økt behov hos visse pasientgrupper. Disse gruppene er foreløpig ikke identifisert og man kjenner heller ikke dose-responsforholdet.

1. MICROMEDEX Vol. 111 expires [03/2002].
2. Buchman AL. Glutamine: commercially essential or conditionally essential? A critical appraisal of the human data. Am J Clin Nutr 2001; 74(1): 25-32.
3. Neu J, DeMarco V, Li N. Glutamine: clinical applications and mechanisms of action. Curr Opin Clin Nutr Metab Care 2002; 5(1): 69-75.
4. Miller AL. Therapeutic considerations of L-glutamine: a review of the literature. Altern Med Rev 1999; 4(4): 239-48.
5. van Acker BA, von Meyenfeldt MF, Soeters PB. Glutamin as a key ingredient in protein metabolism. Ned Tijdschr Geneeskd 1999; 143(38): 1904-8.
6. Ziegler TR, Bazargan N, Leader LM, Martindale RG. Glutamine and the gastrointestinal tract. Curr Opin Clin Nutr Metab Care 2000; 3(5): 355-62.