Propofol og asteni
Fråga: En pasient (og sykepleier) har etter 2 kirurgiske inngrep der anestesi med propofol ble brukt, fått asteni i 3 dager. Sykepleieren spør om det kan være en sammenheng.
Svar: Søk i Pubmed-databasen (søketerm ("Asthenia"[Mesh]) AND "Propofol"[Mesh]) gav ingen treff (1). Asteni er ikke beskrevet i den norske preparatomtalen (2), men i den amerikanske produktomtalen nevnes asteni som en bivirkning av propofol brukt til anestesi. Insidensen er under 1 %, og årsakssammenhengen mellom legemidlet og bivirkningen er ikke fastlagt (3).
Et søk i Verdens Helseorganisasjons bivirkningsdatabase ga totalt 34 rapporter hvor asteni var rapportert som en mulig bivirkning etter bruk av propofol i perioden 1988-2008. I de fleste tilfeller var det flere tilleggssymptomer. Det er også sett andre bivirkninger som faller inn under begrepet asteniske tilstander (4). Datauttrekk fra bivirkningsdatabasen representerer ikke WHOs offisielle syn og dataene er ikke homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. De dokumenterer heller ikke en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemidlet og bivirkningen. Databasen kan dessuten ikke anses oppdatert til enhver tid da oversendelsen fra land kan være forsinket. Det kan også være en underrapportert bivirkning da den kommer etter at pasienten ikke lenger er på oppvåkningen og kanskje det er først ved reeksponering at assosiasjonen mistenkes.
Propofol er et kortvarig intravenøst anestetikum som gir raskt inntredende effekt og rask oppvåkning. Propofol metaboliseres primært i leveren hvor det bl.a. dannes mindre aktive metabolitter. Noe av metabolismen foregår utenfor leveren, men man er ikke helt sikker på hvor. Metabolittene skilles ut i urinen og etter 5 dager vil 88 % av legemidlet være skilt ut via nyrene. Årsaken til at propofol bruker så lang tid er at det følger en flerkompartmentskinetikk, hvor blant annet fettvev fungerer som et reservoar for propofol. Det er stor individuell variasjon i eliminasjonen av propofol, og individuelle forskjeller kan slå ut (5,6). Vi kan ikke utelukke at dette er en effekt som kan komme hos enkelte som har en genetisk disposisjon for forlenget effekt av propofol, f.eks. mutasjoner i glukuronideringsenzymer.
Dersom dette vurderes som en bivirkning, bør dette meldes.
Konklusjon Asteni er en sjelden sett bivirkning av propofol og årsakssammenhengen mellom legemidlet og bivirkningen er ikke fastlagt. Det kan ikke utelukkes at enkelte kan være disponert for dette pga. genetisk variasjon i metabolismen av propofol. I dette tilfellet har det vært en reeksponering med samme resultat, dette øker sannsynligheten for en sammenheng.
Referenser:- PubMed-databasen. http://www.pubmed.org (25. juli 2008).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Propofol. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 30. juni 2004).
- U.S. Food and Drug Administration. Label Diprivan http://www.fda.gov/ (Sist endret: februar 2008).
- Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase. (Søk 25. juli 2008).
- Brunton LL et al, editors. Goodman & Gilman's The pharmacological basis of therapeutics 2005; 11th ed.
- Dollery C, editor. Therapeutic drugs 1999; 2nd ed.