Frågedatum: 2003-11-20
RELIS database 2003; id.nr. 505, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Midler mot innvollsorm og resistensutvikling



Fråga: Gjeldende retningslinjer er at alle i en familie skal behandles når ett familiemedlem har fått påvist innvollsorm. Farmasøyt spør om dette kan medføre at ormen blir resistent mot markmidlene.

Svar: I likhet med situasjonen for de fleste antimikrobielle midler, kan det også oppstå resistens overfor midler mot innvollsorm (1). Flere mekanismer er/kan være involvert (2):
- endring av bindingssteder
- detoksifiseringsprosesser som inkluderer økt aktivitet av flere mer eller mindre spesifikke enzymer
- økt effluks av legemiddel ved hjelp av cellemembranefflukspumpen P-glykoprotein.

Foreløpig er imidlertid problemet størst i veterinærmedisin (1). I menneske er det bare rapportert noen få tilfeller og da i forbindelse med gjentatt massebehandling i Afrika og Australia. De species som har vært involvert er hakeormene Necator americanus og Ancylostoma duodenalis samt Onchocerca volvolus som er årsak til filariasis.

Konklusjon
Resistens mot anthelmintika er foreløpig ikke noe problem i behandling av innvollsorm hos menneske etter gjeldende anbefalinger.

Referenser:
  1. Kaminsky R. Drug resistance in nematodes: a paper tiger or a real problem? Curr Opin Infect Dis 2003; 16: 559-64.
  2. Kerboeuf D, Blackhall W, Kaminsky R et al. P-glycoprotein in helminths: function and perspectives for anthelmintic treatment and reversal of resistance. Int J Antimicrob Agents 2003; 22: 332-46.