Retningslinjer for jerntilskudd til gravide

Fråga: Hva er de nyeste retningslinjene for jerntilskudd til gravide, og hvor finnes de? Spørsmålet er kommet opp etter et VETT-kurs der en ernæringsfysiolog anbefalte hemojern.

Svar: Vi har ikke funnet nyere nasjonale retningslinjer, men vil henvise til Norsk legemiddelhåndbok og Norsk gynekologisk forenings veileder i fødselshjelp som de mest autoritative kilder (1, 2). Med utgangspunkt i Statens ernæringsråds anbefalinger for inntak av næringsstoffer (3) framgår det at anbefalt jerninntak er 18 mg/dag. Ved et normalt variert kosthold vil det meste (12 mg) bli inntatt gjennom mat, og dette vil ofte være tilstrekkelig. Enkelte grupper i samfunnet vil likevel trenge et tilskudd av jern. Gravide er en slik gruppe som må følges opp med hensyn på jernstatus under fosterets utvikling.

Pga. de fysiologiske endringene som skjer under graviditet, må definisjon av anemi være forskjellig hos gravide og ikke-gravide. Tidligere var Hb < 11 g/dl en vanlig akseptert grense, men mye tyder på at Hb < 9 g/dl er mer realistisk. I slike tilfeller bør vanlig anemiutredning utføres. Som regel vil det foreligge jernmangelanemi og behandling med jern iverksettes. Hb vil da stige i løpet av 2 uker.

Det totale jernbehov øker under graviditet fordi foster, placenta og økt hemoglobinmasse krever jern. Om den gravide av den grunn rutinemessig bør få jerntilskudd, hersker det uenighet. Kvinnens jernstatus før graviditet, kosthold, jernabsorpsjon under svangerskap etc. vil ha betydning. I følge Veileder i fødselshjelp 1998 (2), er det ikke nødvendig med jerntilskudd hvis Hb ikke stiger i løpet av et par uker under jernbehandling.

Det er viktig å merke seg at såvel over- som underbehandling med jern er like skadelig (4). Omtrent en tredjedel av alle behandlede personer opplever plagsomme bivirkninger. Det er derfor viktig å finne fram til den rette behandlingsgruppen. Relativt lave doser jern (50-100 mg per dag) kan tilbys kvinner med s-ferritinverdier mellom 20 mg/l og 60 mg/l fra 20. svangerskapsuke.

En jerndose under 100 mg gir sjelden bivirkninger (1). De som har gastrointestinale plager, kan prøve med gradvis opptrapping av dose. Hemojern er et alternativ, men vil gi svært lite tilskudd per tablett (9 mg) og er ikke egnet til bruk ved anemi, men som et generelt kosttilskudd dersom kostholdet ikke dekker behovet.

Når det gjelder absorpsjon av hemjern og ikke-hemjern, er dette utredet både av RELIS Sør i 1996 (5) og RELIS Nord-Norge i 1999 (6).

Konklusjon
Enkelte preparater kan ikke anbefales framfor andre da det er den enkelte pasient sitt behov for tilskudd som er avgjørende. Dette behovet avdekkes av blodprøve tidlig i svangerskapet, og lege vil ut i fra den gi råd. Gastrointestinale problem kan hos noen reduseres ved gradvis opptrapping av dose. Hemojern er å betrakte som kosttilskudd og er ikke egnet til behandling av anemi.

1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2001:769-70.
2. Norsk gynekologisk forening. Veileder i fødselshjelp 1998. Skriftserie for leger: Utdanning og kvalitetssikring. Utdrag om jern finnes på http://praksis.sir.no/PN/pn0207.htm.
3. Statens ernæringsråd. Norske næringsstoffanbefalinger 1997. (http://venus.gan.no/sef/index.db2?id=11000583).
4. Haram K, Hervig T, Ulvik RJ. Nyere syn på profylaktisk jerntilskudd i normale svangerskap. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 966-9.
5. Vurdering av hemjern i forhold til ikke-hemjern. RELIS Sør 1996; spm. 295.
6. Absorpsjon av hemejern og ikke-hemejern. RELIS Nord-Norge 1999; spm. 42.