Frågedatum: 2004-05-27
RELIS database 2004; id.nr. 652, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Rosenrot og mulige interaksjoner



Fråga: Kvinne i 50-årene bruker fast Levaxin® 50 mcgx1, Seroquel® 100 mg 1x2, Seroquel® 25 mg 2x2, Lithionit® 83 mgx1, Imovane® 7,5mg om kvelden. Pårørende har kjøpt Rosenrot som hun skal ta. Hjemmesykepleien lurer på om dette er heldig i forhold til de medisinene hun bruker.

Svar: Rosenrot (Rhodiola rosea) er en ca. 30 cm høy plante som vokser vilt i hele Norge og det er ekstrakt fra jordstengler og røtter som benyttes for medisinske egenskaper. Den sies å ha ginsenglignende egenskaper og har såkalt adaptogen virkning, det vil si å hjelpe kroppen til å takle påkjenninger i form av fysisk og psykisk stress (1,2). Den tillegges også en rekke andre gode egenskaper: bedre hukommelse, antidepressiv virkning og god for hjertet. Den skal normalisere blodtrykk, blodsukkernivået og kolesterolmengden i blodet, og være en sterk antioksidant som kan virke kreftforebyggende. I tillegg skal den også bedre seksualfunksjonen (1,2). God dokumentasjon for påstandene mangler imidlertid selv om Brown og medarbeidere refererer små studier som gir noe dokumentasjon for enkelte av påstandene (5). De sentrale virkestoffene sies å være salidrosid, tyrosol, rosavin, rosarin og rosin (1,4,5).

Ved søk i aktuell farmakognostisk litteratur (2,3) og ved søk i Pubmed og Embase har vi ikke funnet dokumentert interaksjoner mellom rosenrot og legemidler. Dette er dessverre nokså typisk for naturlegemidler og naturmidler. Sikkerhetsprofilen er også mangelfullt studert (2).

Imidlertid kan man si noe om risiko ut fra de antatte farmakologiske mekanismene. De adaptogene og sentralnervøse effektene antas å skyldes økt aktivitet og nivå av monoaminer som serotonin, dopamin og noradrenalin i cerebral cortex, hjernestammen og hypotalamus (4, 5). Basert på dette mener Brown og medarbeidere (5) at rosenrots antidepressive egenskaper kan indusere maniske episoder hos personer med bipolar lidelse, og at preparatet av den grunn ikke bør brukes av pasienter med slike lidelser.

Konklusjon
Rosenrots interaksjonspotensiale med legemidler er mangelfullt undersøkt. Rosenrot kan på grunn av antidepressiv effekt indusere maniske episoder hos personer med bipolare lidelser, og bør av den grunn ikke brukes av denne pasientgruppen. Sikkerhetsprofilen er mangelfullt dokumentert.

Referenser:
  1. http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068723807.37
  2. Natural Medicines Comprehensive Database. Rhodiola rosea. http://www.naturaldatabase.com/ (02. juni 2004).
  3. Barnes J et al. Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals 2002; 2nd ed.
  4. Anon. Rhodiola rosea. Alternative medicines Review 2002; 7(5): 421-423.
  5. Brown RP et al. Rhodiola rosea: A Phytomedicinal Overview. HerbalGram. 2002; 56: 40-52 © American Botanical Council (www.herbalgram.org)