Frågedatum: 2004-08-26
RELIS database 2004; id.nr. 709, RELIS Øst
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Acetylsalisylsyre tidlig i svangerskapet og risiko



Fråga: Gravid kvinne, ca 1 måned på vei, tok to påfølgende dager Albyl-E® (acetylsalisylsyre) sannsynligvis 300 mg x 2 i abortfremkallende hensikt. Ved undersøkelse en uke senere finner gynekolog et enkelt intrauterint beliggende fosteranlegg med CRL svarende til antatt gestasjon. Kvinnen er nå beskymret for effekten av legemiddelet på fosteret og gynekolog ber om en vurdering av dette.

Svar: Det antas altså at kvinnen i to påfølgende dager har tatt acetylsalisylsyre (ASA), 300 mg x 2. Dette tilsvarer nedre doseområde for det som brukes for å oppnå analgetisk effekt (dose 500 mg opptil 3-4 g) (1,2).

ASA er blant de aller eldste legemidlene på markedet, men det er likevel stadig en viss diskusjon om dette preparatet er teratogent eller ikke ved bruk tidlig i svangerskapet.

En rekke teratogenisitetsstudier er gjort som viser noe motstridende resultater (3). Enkelte studier har vist økt insidens av leppe-ganespalte og hjertefeil hos barn av mødre som har brukt ASA under svangerskapet. Dette har imidlertid blitt tilbakevist i senere og større studier som ikke har funnet at det er noen sammenheng mellom medfødte misdannelser og bruk av ASA.

I en overvåkningsstudie som omfattet 229 101 fullførte svangerskap i perioden 1985 til 1992 hadde 1 709 nyfødte blitt eksponert for ASA i løpet av det første trimesteret. Totalt 83 (4,9 %) alvorlige misdannelser ble observert (73 forventet). Misdannelsene som ble sett var kardiovaskulære misdannelser, leppe-ganespalte, polydactyli og hypospadi, men alle var i størrelsesorden det som forventes i et normalmateriale. Disse dataene støtter dermed ikke at det er noen kausal sammenheng mellom bruk av ASA og spesifikke misdannelser.

En annen stor prospektiv studie evaluerte 50 282 svangerskap der 14 864 kvinner hadde brukt ASA i løpet av 1. trimester. Heller ikke i denne studien fant man noen økt risiko for misdannelser ved bruk av ASA (3).

Schaefer anbefaler i sin bok om legemidler under graviditet ASA som 2. valg ved smerter og feber under graviditet, paracetamol er 1. valg (2). Det er imidlertid viktig å være klar over at ASA og NSAIDs, pga hemming av prostaglandinsyntesen, kan medføre prematur lukking av ductus arteriosus dersom det brukes mot slutten av svangerskapet og de skal derfor ikke brukes i 3. trimester (2,3).

Konklusjon
Noen studier har vist at det er en liten økt risiko for misdannelser ved bruk av acetylsalisylsyre i 1. trimester, men relativt store prospektive studier har ikke funnet slik sammenheng. Vi finner derfor at kvinnens kortvarige inntak av relativt lav dose ikke kan gi grunn for å avslutte svangerskapet.

Referenser:
  1. Drugdex® System. Drug evaluation. Aspirin. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 121 expires 09/04.
  2. Schaefer C, editor. Drugs during pregnancy and lactation 2001; 1st ed.: 16-18.
  3. Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 2002; 6th ed.: 91/a-99/a.