Frågedatum: 2004-08-19
RELIS database 2004; id.nr. 724, RELIS Øst
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Parese som mulig bivirkning av infliksimab



Fråga: Mann 57 år har seropositiv RA. Har de siste 2 år brukt Remicade® (infliksimab) med god effekt. Han har for ca. 6 uker siden fått reccurensparese, og lege spør om dette kan være bivirkning av infliksimab.

Svar: Ved søk i bivirkningslitteratur og i Embase og Pubmed har vi ikke funnet infliksimab assosiert med reccurensparese.

Infliksimab og også andre tumornekrosefaktoralfahemmere (TNFalfa-hemmere) har i sjeldne tilfeller vært assosiert med ulike nevrologiske bivirkninger. Dette omfatter demyeliniserende tilstander (inklusive multippel sklerose og optikusnevritt), Guillain-Barré syndrom, neuropatier, nummenhet, kribling og kramper (1).

En oppsummering for infliksimab fra august 2002 fra det amerikanske bivirkningsrapporteringssystemet fant totalt 64 rapporterte tilfeller av demyeliniserende sykdom. Disse ble inndelt i i) sentral demyelinisering (21 rapporter), ii) Guillain-Barré syndrom (9 rapporter), iii) neuropati (37 rapporter), og iv) transvers myelitt (1 rapport) (2). Mange av pasientene med demyeliniserende tilstander opplevde delvis eller fullstendig bedring etter seponering av TNFalfa-hemmeren.

Ved søk i WHO's bivirkningsdatabase på "central and peripheral nervous system disorder" på infliksimab og etanercept var det rapportert tilsammen 3931 tilfeller (3). De aller fleste av disse var hodepine, migrene og svimmelhet. For infliksimab var det flere rapporterte nevrologiske bivirkninger av typen "MS-like syndrome" (16 rapporter), hypoestesi (89 tilfeller), perifer nevropati (57 rapporter), parestesi (100 rapporter), paralyse (41 rapporter) enn for etanercept. Parese er kun rapportert 4 ganger for infliksimab og 3 ganger for etanercept. Det understrekes at dette er meldinger fra spontanrapporteringssystemet om mistenkte bivirkninger med mer eller mindre sikker årsakssammenheng, og dataene kan ikke brukes til å si noe om frekvensen av bivirkningene da rapporteringsraten er usikker og forbruket ikke kjent.

Konklusjon
Ved søk i litteraturen har vi ikke funnet at pareser er assosiert med bruk av infliksimab, men noen få rapporter (4) finnes i WHO's bivirkningsdatabase. Imidlertid er flere nevrologiske bivirkninger, spesielt demyeliniserende hendelser, i sjeldne tilfeller forbundet med TNFalfa-hemmere.

Referenser:
  1. The European Medicines Agency (EMEA). Remicade (European Public Assessment Report (EPAR)), revision 7 - 04.12.2003. http://www.emea.eu.int/
  2. Khanna D et al. Safety of tumour necrosis factor-alpha antagonists. Drug Saf 2004; 27(5): 307-24.
  3. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 18.08.2004.