Frågedatum: 1998-03-31
RELIS database 1998; id.nr. 1000, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Betablokker som ikke gir munntørrhet



Fråga: En lege har henvendt seg til et apotek med spørsmål om det finnes en betablokker som ikke gir munntørrhet. Bakgrunnen for henvendelsen er en pasient som behandles med Atenolol (atenolol), Renitec (enalapril) og Norvasc (amlodipin). Ved siste besøk hos tannlege ble det klart at han hadde store problemer med sin tannhelse (karies) trolig på grunn av munntørrhet. Farmasøyten har brakt spørsmålet videre til RELIS.

Svar: Svenske legemiddelinformasjonssentre har tidligere utredet spørsmålet om betablokkere kan gi bivirkningen munntørrhet (1,2). En av utredningene (2) konkluderer med at det kun finnes noen få enkeltkasustikker om munntørrhet som bivirkning av betablokkere, og at det ikke er funnet opplysninger om eventuelle forskjeller innen gruppen betablokkere på substansnivå eller for ulike legemiddelformer. Den svenske felleskatalogen FASS (3) oppgir munntørrhet som en sjelden bivirkning (<1/1000) etter bruk av atenolol.

Statens legemiddelkontroll (SLK) har registert to bivirkningsrapporter, i perioden 1989-1997, vedrørende karies/munntørrhet etter bruk av amlodipin (4). PDR (amerikansk felleskatalog) angir forekomsten av munntørrhet forårsaket av amlodipin til mellom 0,1 og 1,0 %, men skriver at årsaksammenhengen er uklar (5a). I en studie med 20 pasienter som ble behandlet med amlodipin for mild/moderat hypertensjon rapporterte fire pasienter at de fikk munntørrhet som bivirkning av legemidlet (6).

PDR oppgir munntørrhet til å være en bivirkning av enalaprilmaleat i størrelsesorden 0,5-1,0 % (5b).

Selv om det ser ut til å foreligge begrenset dokumentasjon vedrørende munntørrhet forårsaket av disse legemidlene, bør pasientes totale legemiddelbruk vurderes i lys av bivirkningen. Vi vil videre anbefale at pasienten tar kontakt med sin tannlege for å få optimalisert andre tiltak som kan sikre god tannhelse.

Dersom det foreligger mistanke om at legemidlene er årsak til pasientens orale problemer, i form av karies, bør dette meldes til Statens legemiddelkontroll for nærmere vurdering.

Referenser:
  1. Drugline database (Sverige) 1989; sp.nr. 7053.
  2. Drugline database (Sverige) 1996; sp.nr. 13120.
  3. FASS läkemedel i Sverige 1997: 171.
  4. Statens legemiddelkontroll. Bivirkningsrapporter 1989-1997.
  5. Physicians' Desk Reference (PDR) USA 1997: 51st. ed.: 179(a), 1133(b).
  6. Sethi KK et al. Amlodipine monotherapy in mild to moderate hypertension. Indian Heart Journal 1994; 46(1): 17-20.