Forskjell på traneksamsyre og epsilonaminokapronsyre

Fråga: På en anestesiavdeling brukes Cyklokapron (traneksamsyre). En av legene på avdelingen har arbeidet i USA, og benyttet der preparatet Amicar (epsilonaminokapronsyre). Han ønsker litteratur og opplysninger om de to preparatenes farmakokinetikk og -dynamikk, ekvipotente doser med mer. Videre vil han, hvis mulig, gjerne vite årsaken til at man i USA bruker epsilonaminokapronsyre fremfor traneksamsyre.

Svar: Traneksamsyre og aminokapronsyre (epsilonaminokapronsyre) er begge antifibrinolytiske aminosyrer. De er syntetiske derivater av lysin, og bindes reversibelt til plasminogen. Dette blokkerer for binding av plasminogen til fibrin, slik at aktivering og omdanning av plasminogen til plasmin forhindres. Resultatet er at fibrintråder ikke brytes ned (1).

GEOGRAFISKE FORSKJELLER I BRUK: Aminokapronsyre har vært godkjent i USA lenger enn traneksamsyre og brukes derfor mer der, mens traneksamsyre benyttes mest i mange andre land (2,3). En annen årsak til at aminokapronsyre brukes mest i USA er sannsynligvis at det er billigere, og i en artikkel (4) fremheves nettopp det som en av de viktigste fordelene med aminokapronsyre. Vi har ikke funnet tilsvarende opplysninger om prisforskjeller i Europa fordi aminokapronsyre ikke er i særlig utstrakt bruk her. Det ser ikke ikke ut til å være registrert i Skandinavia eller andre nordeuropeiske land (5a). Det at de to preparatene brukes i forskjellig grad i forskjellige land gjenspeiles i at aminokapronsyre hovedsakelig er omtalt i amerikanske oppslagsverk (5a,6), mens traneksamsyre har bredest omtale i europeisk litteratur (5b,7).

FARMAKODYNAMIKK: Traneksamsyre angis å være 6-10 ganger mer potent enn aminokapronsyre (1-4), og det har høyere og mer langvarig antifibrinolytisk aktivitet i vevene, noe som gjør sjeldnere og lavere dosering mulig. De to preparatene angis likevel som klinisk likeverdige i Micromedex (2,3), i den forstand at de er utbyttbare med hverandre i terapeutisk bruk. Effekten av de to preparatene er sammenliknet med hverandre og/eller andre fibrinolytika i enkelte studier. Resultatene varierer noe mellom de ulike studiene, men studiene har også noe forskjellig design og er derfor ikke uten videre sammenlignbare. I en studie (4) medførte bruk av aminokapronsyre eller traneksamsyre en reduksjon i antall blodoverføringer som var nødvendig i forbindelse med operasjon. I en meta-analyse av randomiserte forsøk med ulike hemostatiske legemidler, der også perioperativ blodoverføring ble brukt som effektmål, fant man derimot at traneksamsyre, men ikke aminokapronsyre, ga en signifikant reduksjon i antall pasienter som trengte blodoverføring (8). Bivirkningsprofilen for de to preparatene synes å være svært lik (2,3).

DOSERING: Doseringsangivelsene i litteraturen varierer noe for de to preparatene, og doseringen er også avhengig av indikasjon og administrasjonsmåte. For å hindre blødninger i forbindelse med operasjoner er følgende angitt for voksne:

Aminokapronsyre: Den amerikanske "felleskatalogen" (9) anbefaler at 4-5 g aminokapronsyre fortynnet i 250 ml væske gis som infusjon i løpet av den første timen, etterfulgt av 1 g pr time fortynnet i 50 ml væske. Peroralt gis 5 g i form av tabletter eller sirup i løpet av den første timen, og deretter 1-1,25 g pr. time. Denne behandlingen fortsettes i omtrent åtte timer eller til blødningen er under kontroll. Tilsvarende doseringsanbefalinger er gitt i andre oppslagsverk (2,5,6). Micromedex (2) angir at man etter initialdosen alternativt kan gi 6 g hver sjette time til en maksimal daglig dose på 30 g. Hensikten med vedlikeholdsdoseringen er å opprettholde en plasmakonsentrasjon av legemidlet på 130 mikroliter/ml (5,6).

Traneksamsyre: Traneksamsyre kan gis peroralt, som langsom intravenøs injeksjon eller kontinuerlig infusjon. Den norske Felleskatalogen (10) anbefaler 0,5-1 g intravenøst eller 1-1,5 g peroralt 2-3 ganger daglig. En annen kilde angir at peroral dosering er 1-1,5 g 2-4 ganger daglig. Ved langsom intravenøs injeksjon gis 0,.5-1 g (10-15 mg/kg) 3 ganger daglig og ved kontinuerlig infusjon 25-50 mg/kg pr dag (5), mens en tredje kilde (3) angir at 0,5-1 g traneksamsyre gis intravenøst 2-3 ganger daglig. Peroral dosering er her kun angitt i forbindelse med behandling av menoragi.

FARMAKOKINETIKK: Opplysninger om aminokapronsyre og traneksamsyres farmakokinetikk er blant annet gitt i flere av referansene (2,3,5-7). Tranexamsyre har et mindre distribusjonsvolum enn aminokapronsyre, men angivelsene varierer noe. Eliminasjonshastigheten og ekskresjonen er tilnærmet lik. Den mest vesentlige forskjellen synes å være at aminokapronsyre har rask og fullstendig absorbsjon etter peroral administrasjon (2,6), mens biotilgjengeligheten for traneksamsyre er oppgitt til å være 30-50% (3,5,7,10).

1. Mannucci PM. Hemostatic drugs. New Engl J Med 1998; 339 (4): 245-53.
2. Drugdex. Drug Evaluations. Aminocaproic acid. Micromedex database 09/97; vol. 97.
3. Drugdex. Drug Evaluations. Tranexamic acid. Micromedex database 03/98; vol. 97.
4. Hardy JF et al. Prophylactic tranexamic acid and epsilon-aminocaproic acid for primary myocardial revascularization. Ann Thorac Surg 1998; 65: 371-76.
5. Reynolds JEF, editor. Martindale. The Extra Pharmacopoeia 1996; 31st ed.: 754-5(a), 771-2(b).
6. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1998; 1179-81.
7. Dollery C, editor. Therapeutic Drugs 1991; vol. 2: T105-10.
8. Laupacis A, Fergusson D. Drugs to minimize perioperative blood loss in cardiac surgery: Meta-analysis using perioperative blood transfusion as the outcome. Anesth Analg 1997; 85: 1258-67.
9. Physicians' Desk Reference (PDR) (USA). Amicar. Micromedex database; vol. 97.
10. Felleskatalog 1998: 306.