Frågedatum: 1998-11-10
RELIS database 1998; id.nr. 1036, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Hepatitt B-vaksine til immunsupprimert pasient



Fråga: En kvinne som arbeider på et legekontor skal vaksineres mot hepatitt B med Engerix-B (hepatitt B, renset antigen). Hun har revmatoid artritt og behandles med Sandimmun Neoral (ciklosporin) 100 mg daglig og prednisolon 5 mg daglig. Legen ønsker å vite om vaksinen vil ha noen effekt/gi beskyttelse hos denne immunsupprimerte pasienten. Kvinnen har selv kontaktet Novartis AS og en revmatolog, men de er også usikre på dette. Novartis AS mente det muligens kunne være aktuelt å seponere behandlingen med Sandimmun Neoral i en periode under vaksineringen.

Svar: Engerix-B er en vaksine mot hepatitt B-infeksjon. Den består av renset hepatitt B virus overflate-antigen (HBsAg), fremstilt fra gjærceller ved rekombinant DNA-teknikk. Vaksinasjon omfatter to injeksjoner med 1 måneds intervall og så en tredje injeksjon 6 måneder etter den første. Til voksne personer gis det alle tre gangene 20 mikrogram (1 ml) vaksine. Dersom det ønskes en raskere effekt, kan det gis tre injeksjoner med en måneds intervaller. Vaksinen induserer dannelse av spesifikke humorale antistoff mot HBsAg (anti-HBs). Anti-HBs nøytraliserer hepatitt B viruset slik at dets patogene egenskaper hemmes (1-4). Nivået av antistoff (antistofftiter) bør bestemmes 3 måneder etter siste dose. Dersom antistofftiter er for lavt bør det gis en tilleggsdose. Norsk legemiddelhåndbok (3) oppgir et antistofftiter på under 50 IE/l som for lavt, mens andre kilder (2,4-6) oppgir et antistofftiter på under 10 IE/l som for lavt til å gi tilstrekkelig beskyttelse mot hepatitt B-infeksjon. Eldre pasienter og pasienter som gjennomgår dialyse eller er immunsupprimert kan ha svakere respons på vaksinasjonen. Hos denne typen pasienter kan det derfor være nødvendig med høyere vaksine-doser eller eventuelt flere injeksjoner enn normalt, for å oppnå tilstrekkelig høy antistofftiter. Når slike pasienter skal vaksineres mot hepatitt B, bør de derfor rutinemessig få utført serologisk testing (1,4-7).

Folkehelsa opplyser at siden hepatitt B-vaksinen ikke er noen levende vaksine så vil den ikke innebære noen risiko for en immunsupprimert pasient. Det er imidlertid en viss mulighet for at denne typen pasienter kan få dårligere effekt av vaksinen. Dersom antistofftiter er over 100 IE/l har man full beskyttelse i cirka 10 år. Et antistofftiter under 10 IE/l vil ikke gi beskyttelse, mens 10-100 IE/l vil gi en delvis beskyttelse. Kontroll av antistofftiter skal foretas 3 måneder etter siste dose av vaksinen. Antistofftiter vil synke gradvis over tid. På tross av dette vil man imidlertid ha beskyttelse, på grunn av den immunologiske hukommelsen (restimmunitet) (8).

Referenser:
  1. Felleskatalog 1998: 436-8.
  2. FASS Läkemedel i Sverige 1998: 437-8.
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998-99: 78-9.
  4. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1998: 2765-74.
  5. ABPI Compendium of Data Sheets and Summaries of Product Characteristics (Storbritannia) 1998-99: 1336-7.
  6. DiPiro JT et al, editors. Pharmacotherapy. A Pathophysiologic Approach 1996; 3rd ed.: 2328-30.
  7. Mandell GL et al, editors. Principles and Practice of Infectious Diseases 1995; 4th ed., vol. 2: 1428-30.
  8. Statens institutt for folkehelse, pers. medd. 18. november 1998.